Lukas 20

Jesu fullmakt

(Matt 21,23–27; Mark 11,27–33)

1 En dag, mens han lærte folket på tempelplassen og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde til ham sammen med de eldste 2 og spurte: «Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt?» t 3 Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Si meg: 4 Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker?» 5 De rådslo med hverandre og sa: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 6 Men om vi sier: Fra mennesker, da kommer mengden til å steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.» t 7 Derfor svarte de at de ikke visste hvor den var fra.

8 Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

Forpakterne og arvingen

(Matt 21,33–46; Mark 12,1–12)

9 Så vendte han seg igjen til folket og fortalte denne lignelsen:
«En mann plantet en vingård og forpaktet den bort til noen vindyrkere, mens han selv reiste ut av landet for lengre tid. t 10 Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen. Men de slo ham og lot ham gå tomhendt bort. t 11 Likevel sendte eieren en annen tjener; men de slo ham også, hånte ham og lot ham gå tomhendt bort. 12 Han sendte en tredje, og ham slo de til blods og kastet ham ut. 13 Hva skal jeg nå gjøre? tenkte eieren av vingården. Jo, jeg vil sende min egen kjære sønn. Ham vil de sikkert ha respekt for. 14 Men da vindyrkerne fikk se sønnen, samrådde de seg med hverandre og sa: Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår. t

15 Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel.
Hva skal nå vingårdens herre gjøre med disse forpakterne? t 16 Han skal komme og gjøre ende på dem og overlate vingården til andre.» Da sa de som hadde hørt på: «Det må ikke skje!»

17 Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet:t
Den steinen ¬bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.

18 Den som faller mot denne steinen, skal skade seg. Men den som steinen faller på, skal bli knust.»t

19 De skriftlærde og overprestene ville gjerne legge hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.t

Er det tillatt å betale skatt til keiseren?

(Matt 22,15–22; Mark 12,13–17)

26 De greide ikke å felle ham på noe han sa mens folk hørte på; de bare undret seg over svaret og tidde.

De dødes oppstandelse

(Matt 22,23–33; Mark 12,18–27)

27 Noen saddukeere kom til ham; det er de som nekter at det er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål. t
28 «Mester,» sa de, «Moses har gitt oss denne forskrift: Om en gift mann dør og ikke har barn, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. t 29 Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en hustru, men døde barnløs. 30 Den nest eldste giftet seg da med henne, 31 så den tredje, og slik med alle sju; men alle døde de barnløse. 32 Til sist døde også kvinnen.

33 Når de så oppstår, hvem av dem skal da ha henne som hustru? Alle sju har jo vært gift med henne.»
34 Jesus svarte dem: «I denne verden tar de til ekte og tas til ekte. 35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte. 36 De kan jo ikke mer dø; de er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn. t 37 Men at de døde står opp, det har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. t 38 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.» t 39 Da sa noen av de skriftlærde: «Mester, du svarte rett.» t

40 Og ingen våget å stille ham flere spørsmål.

Hvem Messias er

(Matt 22,41–46; Mark 12,35–37)

42 For David selv sier jo i Salmenes bok:t
Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd

43 til jeg får lagt dine fiender
som skammel for dine føtter.

44 David kaller altså Messias for herre; hvordan kan han da være Davids sønn?»

Advarsel mot de skriftlærde

(Mark 12,38–40)

Luke 20

The Authority of Jesus

1 Now onet day, as Jesust was teaching the people in the temple courtst and proclaimingt the gospel, the chief priests and the experts in the lawt with the elders came ups2 and said to him,t “Tell us: By what authorityt are you doing these things?s Or who it is who gave you this authority?”3 He answered them,t “I will also ask you a question, and you tell me:4 John’s baptisms – was it from heaven or from people?”ts5 Sot they discussed it with one another, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will say, ‘Why did you not believe him?’6 But if we say, ‘From people,’ all the people will stone us, because they are convinced that John was a prophet.”7 Sot they replied that they did not knows where it came from.

8 Thent Jesus said to them, “Neither will I tell yous by whose authorityt I do these things.”

The Parable of the Tenants

9 Thent he began to tell the people this parable: “A mans planted a vineyard,s leased it to tenant farmers,s and went on a journey for a long time.10 When harvest time came, he sent a slaves to the tenants so that they would gives him his portion of the crop.t However, the tenants beat his slavets and sent him away empty-handed.11 Sot he sent another slave. They beat this one too, treated him outrageously, and sent him away empty-handed.s12 Sot he sent still a third. They even wounded this one, and threw him out.13 Thent the owner of the vineyard said, ‘What should I do? I will send my one dear son;ts perhaps they will respect him.’14 But when the tenants saw him, they said to one another, ‘This is the heir; let’s kill him so the inheritance will be ours!’15 Sot they threw him out of the vineyard and killeds him. What then will the owner of the vineyard do to them?16 He will come and destroys those tenants and give the vineyard to others.”s When the peoplet heard this, they said, “May this never happen!”s17 But Jesust looked straight at them and said, “Then what is the meaning of that which is written: ‘The stone the builders rejected has become the cornerstone’?ts18 Everyone who falls on this stone will be broken to pieces,t and the one on whom it falls will be crushed.”ts

19 Thent the experts in the lawt and the chief priests wanted to arrestt him that very hour, because they realized he had told this parable against them. Butt they were afraid of the people.

Paying Taxes to Caesar

20 Thent they watched him carefully and sent spies who pretended to be sincere.t They wanted to take advantage of what he might sayt so that they could deliver him up to the authority and jurisdictiont of the governor.21 Thust they asked him, “Teacher, we know that you speak and teach correctly,t and show no partiality, but teach the way of God in accordance with the truth.s22 Is it rightt for us to pay the tribute taxt to Caesart or not?”23 But Jesust perceived their deceitt and said to them,24 “Show me a denarius.ts Whose imagets and inscription are on it?”t They said, “Caesar’s.”25 Sot he said to them, “Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”s

26 Thust they were unable in the presence of the people to trapt him with his own words.t And stunnedt by his answer, they fell silent.

Marriage and the Resurrection

27 Now some Sadduceess (who contend that there is no resurrection)s came to him.28 They asked him,t “Teacher, Moses wrote for us that if a man’s brother dies leaving a wife but no children, that mantmust marrytthe widow and father childrentfor his brother.s29 Now there were seven brothers. The first one married a womant and died without children.30 The seconds31 and then the third married her, and in this same way all seven died, leaving no children.32 Finally the woman died too.

33 In the resurrection, therefore, whose wife will the woman be?s For all seven had married her.”t
34 Sot Jesus said to them, “The people of this aget marry and are given in marriage.35 But those who are regarded as worthy to share int that age and in the resurrection from the dead neither marry nor are given in marriage.s36 In fact, they can no longer die, because they are equal to angelss and are sons of God, since they aret sonst of the resurrection.37 But even Moses revealed that the dead are raisedt in the passage about the bush,s where he calls the Lord the God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob.s38 Now he is not God of the dead, but of the living,s for all live before him.”t39 Thent some of the experts in the lawt answered, “Teacher, you have spoken well!”s

40 For they did not dare any longer to asks him anything.

The Messiah: David’s Son and Lord

41 Buts he said to them, “How is it that they say that the Christts is David’s son?s

42 For David himself says in the book of Psalms,
‘The Lord said to myslord,
“Sit at my right hand,

43 until I make your enemies a footstool for your feet.”’s

44 If David then calls him ‘Lord,’ how can he be his son?”t

Jesus Warns the Disciples against Pride

45 Ast all the people were listening, Jesust said to his disciples,46 “Bewaret of the experts in the law.t Theyt like walking around in long robes, and they love elaborate greetingss in the marketplaces and the best seatss in the synagoguess and the places of honor at banquets.

47 Theyt devours widows’ property,t and as a show make long prayers. They will receive a more severe punishment.”