Lukas 9
Jesus sender ut de tolv
1 Han kalte sammen de tolv og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. s2 Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. s3 Han sa til dem: Ta ikke noe med på veien, verken stav eller sekk eller brød eller penger! Heller ikke skal dere ha to kapper hver. s4 I det huset hvor dere tar inn, skal dere bli, og derfra skal dere dra videre. 5 Men er det noen som ikke vil ta imot dere, så gå ut fra den byen. Og dere skal riste støvet av føttene til et vitnesbyrd mot dem. s6 De gikk så ut og dro fra by til by, og de forkynte evangeliet og helbredet folk overalt.
Herodes vil se Jesus
7 Fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde. Han ble meget usikker, fordi det ble sagt av noen at Johannes var reist opp fra de døde. s8 Men andre sa at Elia hadde vist seg, andre igjen at en av profetene, en av de gamle, var stått opp. s9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshogge, men hvem er så han som jeg hører slike ting om? Og han søkte å få se ham. s
Jesus metter fem tusen
10 Apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort. Han tok dem da med seg og dro seg tilbake for å være for seg selv ved en by som heter Betsaida. s11 Men folket fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok vel imot dem og talte til dem om Guds rike. Og han helbredet dem som trengte legedom. 12 Men dagen begynte å helle. De tolv kom da til ham og sa: Send folket fra deg så de kan gå bort til landsbyene og bygdene her omkring, hvor de kan ta inn og få seg mat. For her er vi på et øde sted. s13 Han sa da til dem: Dere skal gi dem mat! Men de sa: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, hvis vi da ikke skulle gå bort og kjøpe mat til hele denne folkemengden! 14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til disiplene sine: La dem sette seg i flokker på omkring femti. 15 De gjorde så, og fikk alle til å sette seg ned. 16 Og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen* over dem. Og han brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut til folket. t17 Og alle spiste og ble mette. Da de samlet opp de stykkene som var blitt til overs etter dem, ble det tolv kurver.
Peters store bekjennelse
18 Det skjedde en gang at han var alene i bønn, og disiplene var sammen med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? s19 De svarte og sa: Johannes døperen, andre sier Elia, andre igjen at en profet, en av de gamle, er stått opp. s20 Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter og sa: Guds Messias. s21 Men han forbød dem strengt å si dette til noen.
Jesus forutsier sin død og oppstandelse
22 Og han sa: Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp. s
23 Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. s24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. s25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? 26 For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet. s27 Jeg sier dere for sant: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike! s
Jesu herlighet åpenbares på fjellet
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. s29 Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. 30 Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. s32 Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. s33 Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. - Han visste ikke hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. 35 Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! ss36 Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. - De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.
Jesus helbreder en besatt gutt
37 Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte. s38 Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste! 39 Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. s40 Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke. 41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit. s42 Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.
43 Alle var ute av seg av undring over Guds storhet. Men mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene sine:
Jesus taler igjen om sin lidelse
44 Gjem disse ordene i deres ører: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender. s45 Men de skjønte ikke dette ordet, det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de fryktet for å spørre ham om det han hadde sagt. s
Hvem er den største?
46 Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem. s47 Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg. 48 Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor! s
49 Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. s50 Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere. s
Jesus er kommet for å frelse
51 Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. s52 Han sendte bud foran seg. De dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham. s53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. s54 Da disiplene hans, Jakob og Johannes, så det, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? s55 Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. 56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by.
Å følge Jesus
57 Mens de gikk videre på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor du så går! 58 Jesus sa til ham: Revene har huler, himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. s59 Men til en annen sa han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far. 60 Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike. s61 Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme. s62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike. s
Luke 9
The Sending of the Twelve Apostles
1 Aftert Jesust calledt the twelves together, he gave them power and authority over all demons and to cures diseases,2 and he sents them out to proclaimt the kingdom of Gods and to heal the sick.s3 Het said to them, “Take nothing for yourt journey – no staff,s no bag,t no bread, no money, and do not take an extra tunic.t4 Whatevert house you enter, stay theres until you leave the area.t5 Wherevert they do not receive you,t as you leave that town,t shake the dust offs your feet as a testimony against them.”
6 Thent they departed and went throughoutt the villages, proclaiming the good newsts and healing people everywhere.
Herod’s Confusion about Jesus
7 Now Herods the tetrarchs heard about everything that was happening, and he was thoroughly perplexed,t because some people were saying that Johns had been raised from the dead,8 while others were saying that Elijahs had appeared, and still others that one of the prophets of long ago had risen.s
9 Herod said, “I had Johnt beheaded, but who is this about whom I hear such things?” So Herod wanted to learn about Jesus.t
The Feeding of the Five Thousand
10 Whent the apostles returned,t they told Jesust everything they had done. Thent he took them with him and they withdrew privately to a townst called Bethsaida.s11 But when the crowds found out, they followed him. Het welcomed them, spoke to them about the kingdom of God,s and cured those who needed healing.s12 Now the day began to draw to a close,t sot the twelve came and said to Jesus,t “Send the crowd away, so they can go into the surrounding villages and countryside and find lodgingt and food, because we are in an isolated place.”t13 But he said to them, “Yout give them something to eat.” Theyt replied,t “We have no more than five loaves and two fish – unlesst we got and buy foods for all these people.”14 (Now about five thousand ment were there.)s Thent he said to his disciples, “Havet them sit down in groups of about fifty each.”
15 So they did as Jesus directed,t and the peoplet all sat down.
16 Thent he took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven he gave thankss and broke them. He gave them to the disciples to set before the crowd.
17 They all ate and were satisfied, and what was left overs was picked up – twelve baskets of broken pieces.
Peter’s Confession
18 Oncet when Jesust was prayings by himself, and his disciples were nearby, he asked them,t “Who do the crowds say that I am?”s19 Theyt answered,t “John the Baptist; others say Elijah;s and still others that one of the prophets of long ago has risen.”s20 Thent he said to them, “But who do you say that I am?” Petert answered,t “The Christts of God.”21 But he forcefully commandedt them not to tell this to anyone,s
22 saying, “The Son of Man must suffers many things and be rejected by the elders,s chief priests, and experts in the law,t and be killed, and on the third day be raised.”s
A Call to Discipleship
23 Thent he said to them all,s “If anyone wants to become my follower,t he must denyt himself, take up his cross daily,s and follow me.24 For whoever wants to save his life will lose it,s but whoever loses his life for my sake will save it.25 For what does it benefit a persont if he gains the whole world but loses or forfeits himself?26 For whoever is ashameds of me and my words, the Son of Man will be ashamed of that persont when he comes in his glory and in the gloryt of the Father and of the holy angels.
27 But I tell you most certainly,t there are some standing here who will nott experiencet death before they see the kingdom of God.”s
The Transfiguration
28 Nowt about eight dayst after these sayings, Jesust took with him Peter, John, and James, and went up the mountain to pray.29 Ast he was praying,t the appearance of his face was transformed,ts and his clothes became very bright, a brilliant white.t30 Thent two men, Moses and Elijah,s began talking with him.t31 They appeared in glorious splendor and spoke about his departuret that he was about to carry outt at Jerusalem.s32 Now Peter and those with him were quite sleepy,t but as they became fully awake,t they saw his glory and the two men standing with him.33 Thent as the ment were starting to leave,t Peter said to Jesus, “Master, it is good for us to be here. Let us make three shelters,ts one for you and one for Moses and one for Elijah” – not knowing what he was saying.34 Ast he was saying this, a clouds camet and overshadowedt them, and they were afraid as they entered the cloud.35 Thent a voice came from the cloud, saying, “This is my Son, my Chosen One.sts Listen to him!”s
36 Aftert the voice had spoken, Jesus was found alone. Sot they kept silent and told no ones at that timet anything of what they had seen.
Healing a Boy with an Unclean Spirit
37 Now ont the next day, when they had come down from the mountain, a large crowd met him.38 Thent a man from the crowd cried out,t “Teacher, I beg you to look att my son – he is my only child!39 At spirit seizes him, and he suddenly screams;t it throws him into convulsionss and causes him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him alone, torturingt him severely.40 It beggeds your disciples to cast it out, butt they could not do so.”t41 Jesus answered,t “Yout unbelievingts and perverse generation! How much longert must I be with you and enduret you?s Bring your son here.”42 Ast the boyt was approaching, the demon threw him to the grounds and shook him with convulsions.t But Jesus rebukedt the uncleans spirit, healed the boy, and gave him back to his father.
43 Thent they were all astonished at the mighty powers of God.
But while the entire crowdt was amazed at everything Jesusst was doing, he said to his disciples,
Another Prediction of Jesus’ Suffering
44 “Take these words to heart,t for the Son of Man is going to be betrayed into the hands of men.”t
45 But they did not understand this statement; its meaningt had been concealeds from them, so that they could not grasp it. Yett they were afraid to ask him about this statement.
Concerning the Greatest
46 Now an argument started among the disciplest as to which of them might bet the greatest.47 But when Jesus discerned their innermost thoughts,t he took a child, had him stand byt his side,
48 and said to them, “Whoever welcomest this childs in my name welcomes me, and whoever welcomes me welcomes the one who sent me, for the one who is least among you all is the one who is great.”t
On the Right Side
49 John answered,t “Master, we saw someone casting out demons in your name, and we tried to stops him because he is not a disciplet along with us.”
50 But Jesus said to him, “Do not stop him, for whoever is not against you is for you.”
Rejection in Samaria
51 Now whent the days drew neart for him to be taken up,s Jesust set out resolutelyt to go to Jerusalem.s52 Het sent messengers on ahead of him.t As they went along,t they entered a Samaritan village to make things ready in advancet for him,53 but the villagerst refused to welcomet him, because he was determined to go to Jerusalem.ts54 Now when his disciples James and John saw this, they said, “Lord, do you want us to call fire to come down from heaven and consumetthem?”ss55 But Jesust turned and rebuked them,ss
56 and they went on to another village.
Challenging Professed Followers
57 Ast they were walkingt along the road, someone said to him, “I will follow you wherever you go.”ss58 Jesus said to him, “Foxes have dens and the birds in the skyt have nests, but the Son of Man has no place to lay his head.”s59 Jesust said to another, “Follow me.” But he replied,t “Lord, first let me go and bury my father.”60 But Jesust said to him, “Let the dead bury their own dead,s but as for you, go and proclaim the kingdom of God.”s61 Yett another said, “I will follow you, Lord, but first let me say goodbye to my family.”t
62 Jesust said to him, “No one who puts hist hand to the plow and looks backs is fit for the kingdom of God.”s