Markus 3

1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,16 og han gav Simon navnet Peter,17 og Jakob, Sebedeus'sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus'sønn, og Taddeus og Simon Kananeus19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'lsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;29 men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd(-)

30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.

MARK 3

A Man with a Paralyzed Hand

(Matthew 12.9-14; Luke 6.6-11)

1 The next time Jesus went into the synagogue, a man with a paralyzed hand was there.

2 The Phariseest wanted to accuse Jesus of doing something wrong, and they kept watching to see if Jesus would heal him on the Sabbath.
3 Jesus told the man to stand up where everyone could see him.

4 Then he asked, “On the Sabbath should we do good deeds or evil deeds? Should we save someone's life or destroy it?” But no one said a word.

5 Jesus was angry as he looked around at the people. Yet he felt sorry for them because they were so stubborn. Then he told the man, “Stretch out your hand.” He did, and his bad hand was healed.

6 The Pharisees left. And at once they started making plans with Herod's followerst to kill Jesus.

Large Crowds Come to Jesus

9 t He even had to tell his disciples to get a boat ready to keep him from being crushed by the crowds.
10 After Jesus had healed many people, the other sick people begged him to let them touch him. 11 And whenever any evil spirits saw Jesus, they would fall to the ground and shout, “You are the Son of God!”

12 But Jesus warned the spirits not to tell who he was.

Jesus Chooses //His Twelve Apostles

(Matthew 10.1-4; Luke 6.12-16)

19 and Judas Iscariot, t who later betrayed Jesus.

Jesus and the Ruler //of Demons

(Matthew 12.22-32; Luke 11.14-23; 12.10)

21 When Jesus' family heard what he was doing, they thought he was crazy and went to get him under control.

22  t Some teachers of the Law of Moses came from Jerusalem and said, “This man is under the power of Beelzebul, the ruler of demons! He is even forcing out demons with the help of Beelzebul.”

23 Jesus told the people to gather around him. Then he spoke to them in riddles and said:
How can Satan force himself out? 24 A nation whose people fight each other won't last very long. 25 And a family that fights won't last long either.

26 So if Satan fights against himself, that will be the end of him.

27 How can anyone break into the house of a strong man and steal his things, unless he first ties up the strong man? Then he can take everything.
28 I promise you that any of the sinful things you say or do can be forgiven, no matter how terrible those things are.

29 t But if you speak against the Holy Spirit, you can never be forgiven. That sin will be held against you forever.

30 Jesus said this because the people were saying that he had an evil spirit in him.

Jesus' Mother and Brothers

(Matthew 12.46-50; Luke 8.19-21)

32 The crowd sitting around Jesus told him, “Your mother and your brothers and sisterst are outside and want to see you.”
33 Jesus asked, “Who is my mother and who are my brothers?” 34 Then he looked at the people sitting around him and said, “Here are my mother and my brothers. 35 Anyone who obeys God is my brother or sister or mother.”