Markus 4

1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

14 Såmannen sår ordet.15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.23 Om nogen har ører å høre med, han høre!24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?

MARK 4

A Story about a Farmer

(Matthew 13.1-9; Luke 8.4-8)

1  t The next time Jesus taught beside Lake Galilee, a big crowd gathered. It was so large that he had to sit in a boat out on the lake, while the people stood on the shore.

2 He used stories to teach them many things, and this is part of what he taught:
3 Now listen! A farmer went out to scatter seed in a field. 4 While the farmer was scattering the seed, some of it fell along the road and was eaten by birds. 5 Other seeds fell on thin, rocky ground and quickly started growing because the soil wasn't very deep. 6 But when the sun came up, the plants were scorched and dried up, because they did not have deep roots. 7 Some other seeds fell where thornbushes grew up and choked out the plants. So they did not produce any grain.

8 But a few seeds did fall on good ground where the plants grew and produced 30 or 60 or even 100 times as much as was scattered.

9 Then Jesus said, “If you have ears, pay attention.”

Why Jesus Used Stories

(Matthew 13.10-17; Luke 8.9,10)

11 He answered:
I have explained the secret about God's kingdom to you, but for others I can use only stories.

12 t The reason is,
“These people will look
and look, but never see.
They will listen and listen,
but never understand.
If they did,
they would turn to God
and be forgiven.”

Jesus Explains the Story //about the Farmer

(Matthew 13.18-23; Luke 8.11-15)

13 Jesus then told them:
If you don't understand this story, you won't understand any others. 14 What the farmer is spreading is really the message about the kingdom. 15 The seeds that fell along the road are the people who hear the message. But Satan soon comes and snatches it away from them. 16 The seeds that fell on rocky ground are the people who gladly hear the message and accept it at once.

17 But they don't have roots, and they don't last very long. As soon as life gets hard or the message gets them in trouble, they give up.
18 The seeds that fell among the thornbushes are also people who hear the message. 19 But they start worrying about the needs of this life. They are fooled by the desire to get rich and to have all kinds of other things. So the message gets choked out, and they never produce anything.

20 The seeds that fell on good ground are the people who hear and welcome the message. They produce 30 or 60 or even 100 times as much as was planted.

Light

(Luke 8.16-18)

21  t Jesus also said:
You don't light a lamp and put it under a clay pot or under a bed. Don't you put a lamp on a lampstand? 22 t There is nothing hidden that will not be made public. There is no secret that will not be well known.

23 If you have ears, pay attention!
24  t Listen carefully to what you hear! The way you treat others will be the way you will be treated—and even worse.

25 t Everyone who has something will be given more. But people who don't have anything will lose what little they have.

Another Story about Seeds

26 Again Jesus said:
God's kingdom is like what happens when a farmer scatters seed in a field. 27 The farmer sleeps at night and is up and around during the day. Yet the seeds keep sprouting and growing, and he doesn't understand how. 28 It is the ground that makes the seeds sprout and grow into plants that produce grain.

29 t Then when harvest season comes and the grain is ripe, the farmer cuts it with a sickle.t

A Mustard Seed

(Matthew 13.31,32; Luke 13.18,19)

30 Finally, Jesus said:
What is God's kingdom like? What story can I use to explain it? 31 It is like what happens when a mustard seed is planted in the ground. It is the smallest seed in all the world.

32 But once it is planted, it grows larger than any garden plant. It even puts out branches that are big enough for birds to nest in its shade.

The Reason for Teaching //with Stories

(Matthew 13.34,35)

34 He did not tell them anything without using stories. But when he was alone with his disciples, he explained everything to them.

A Storm

(Matthew 8.23-27; Luke 8.22-25)

37 Suddenly a storm struck the lake. Waves started splashing into the boat, and it was about to sink.

38 Jesus was in the back of the boat with his head on a pillow, and he was asleep. His disciples woke him and said, “Teacher, don't you care that we're about to drown?”

39 Jesus got up and ordered the wind and the waves to be quiet. The wind stopped, and everything was calm.

40 Jesus asked his disciples, “Why were you afraid? Don't you have any faith?”
41 Now they were more afraid than ever and said to each other, “Who is this? Even the wind and the waves obey him!”