previous next

Markus 4

Jesus taler i lignelser

(4,1–34)

Lignelsen om såmannen

(Matt 13,1–23; Luk 8,4–15)

1 Han begynte igjen å lære folket nede ved sjøen. Det samlet seg en veldig folkemengde omkring ham. Derfor måtte han gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens mengden stod inne på stranden. t 2 Han underviste dem lenge ved hjelp av lignelser og lærte dem. 3 «Hør!» sa han. «En mann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. 8 Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.»

9 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»t
10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. 11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser – t

12 for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse.»t
13 Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan kan dere da i det hele forstå noen lignelse? 14 Såmannen sår ordet. 15 De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem. 16 På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det. 17 Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. 18 Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker; de hører ordet, 19 men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kveler ordet, så det ikke bærer frukt. t

20 Men de som ble sådd i den gode jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll og noen hundre foll.»

Den som hører rett, skal få

(Luk 8,16–18)


21 Han sa til dem: «Når en kommer inn med et lys, blir det da satt under et kar? Eller under sengen? Settes det ikke i staken? t 22 Ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal komme for dagen. t

23 Den som har ører å høre med, hør!»t
24 Og han sa til dem: «Legg merke til det dere hører! Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere. t

25 For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»t

Såkornet


26 Han sa: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. t 28 Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.

29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.»t

Sennepsfrøet

(Matt 13,31–32; Luk 13,18–19)


30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden,

32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»t
33 Med mange slike lignelser forkynte han Ordet for dem, så mye de var i stand til å høre. t

34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.

Jesus stiller stormen

(Matt 8,23–27; Luk 8,22–25)


35 Samme dag, da det led mot kveld, sa han til dem: «La oss sette over til andre siden av sjøen.» t 36 De lot folket bli igjen, og tok ham med seg i båten som han satt i. Også andre båter fulgte med. 37 Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles. 38 Men han lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille. t 40 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.»

Mark 4

The Parable of the Sower

1 Again he began to teach by the lake. Such a large crowd gathered around him that he got into a boat on the lake and sat there whilet the whole crowd was on the shore by the lake.2 He taught them many things in parables,s and in his teaching said to them:3 “Listen! A sower went out to sow.s4 And as he sowed, some seedt fell along the path, and the birds came and devoured it.5 Other seed fell on rocky grounds where it did not have much soil. It sprang up at once because the soil was not deep.t6 When the sun came up it was scorched, and because it did not have sufficient root,t it withered.7 Other seed fell among the thorns,s and they grew up and choked it,s and it did not produce grain.8 Butt other seed fell on good soil and produced grain, sprouting and growing; some yielded thirty times as much, some sixty, and some a hundred times.”

9 And he said, “Whoever has ears to hear had better listen!”t

The Purpose of Parables

10 When he was alone, those around him with the twelve asked him about the parables.

11 He said to them, “The secretts of the kingdom of God has been givent to you. But to those outside, everything is in parables,

12 so that although they look they may look but not see,
and although they hear they may hear but not understand,
so they may not repent and be forgiven.”s
13 He said to them, “Don’t you understand this parable? Thent how will you understand any parable?14 The sower sows the word.15 These are the ones on the path where the word is sown: Whenever they hear, immediately Satans comes and snatches the words that was sown in them.16 These are the ones sown on rocky ground: As soon as they hear the word, they receive it with joy.17 Butt they have no root in themselves and do not endure.t Then, when trouble or persecution comes because of the word, immediately they fall away.18 Others are the ones sown among thorns: They are those who hear the word,19 butt worldly cares, the seductiveness of wealth,t and the desire for other things come in and choke the word,s and it produces nothing.

20 Butt these are the ones sown on good soil: They hear the word and receive it and bear fruit, one thirty times as much, one sixty, and one a hundred.”

The Parable of the Lamp

21 He also said to them, “A lamps isn’t brought to be put under a baskett or under a bed, is it? Isn’t it to be placed on a lampstand?22 For nothing is hidden except to be revealed,t and nothing concealed except to be brought to light.23 If anyone has ears to hear, he had better listen!”t24 And he said to them, “Take care about what you hear. The measure you use will be the measure you receive,t and more will be added to you.

25 For whoever has will be given more, butt whoever does not have, even what he has will be taken from him.”s

The Parable of the Growing Seed

26 He also said, “The kingdom of God is like someone who spreads seed on the ground.27 He goes to sleep and gets up, night and day, and the seed sprouts and grows, though he does not know how.28 By itself the soil produces a crop, first the stalk, then the head, then the full grain in the head.

29 And when the grain is ripe, he sends in the sicklet because the harvest has come.”s

The Parable of the Mustard Seed

30 He also asked, “To what can we compare the kingdom of God, or what parable can we use to present it?31 It is like a mustard seeds that when sown in the ground, even though it is the smallest of all the seeds in the ground –

32 when it is sown, it grows up,t becomes the greatest of all garden plants, and grows large branches so that the wild birdst can nest in its shade.”s

The Use of Parables

33 Sot with many parables like these, he spoke the word to them, as they were able to hear.

34 He did not speak to them without a parable. But privately he explained everything to his own disciples.

Stilling of a Storm

35 On that day, when evening came, Jesust said to his disciples, “Let’s go across to the other side of the lake.”t36 Sot after leaving the crowd, they took him along, just as he was, in the boat,ts and other boats were with him.37 Nowt a great windstormts developed and the waves were breaking into the boat, so that the boat was nearly swamped.38 Butt he was in the stern, sleeping on a cushion. They woke him up and said to him, “Teacher, don’t you care that we are about to die?”39 Sot he got up and rebukedt the wind, and said to the sea,s “Be quiet! Calm down!” Thent the wind stopped, and it was dead calm.40 And he said to them, “Why are you cowardly? Do you still not have faith?”

41 They were overwhelmed by fear and said to one another, “Who then is this?s Even the wind and sea obey him!”s