Matteus 21

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

1 Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien2 og sa: "Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit.

3 Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si: 'Herren har bruk for dem'. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med."
4 Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:

5 "Si til innbyggerne i Jerusalem: 'Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende på et esel, ja, på en eselfole!' "t
6 De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem.7 De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen.8 Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.t

9 Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte: "Vi hyller deg t du som skal arve kong Davids trone ! Vi ærer deg du som er sendt av Herren! Alle i himmelen hyller deg!"
10 I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte: "Hvem er han?"11 Folkemassen svarte: "Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea."

Jesus renser templet

12 Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.t

13 Han sa til dem:
"Gud har sagt i Skriftent: 'Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.' Men dere har latt det bli ' et oppholdssted for tyver og kjeltringer' ."t14 Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.

15 Da øversteprestene og de skriftlærdet så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: "Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone"t, ble de opprørt og spurte ham: "Hører du ikke hva barna roper?"
16 "Jo", svarte Jesus. "Men leser dere ikke Skriften? Der står det: 'Til og med de små barna synger lovsanger til deg! t ' "17 Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.

Jesus forklarer at disiplene kan be om hva som helst

18 Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.

19 Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt.t Da sa han til treet: "Du skal aldri mer bære frukt!" Straks visnet fikentreet.
20 Disiplene ble sjokkert og spurte: "Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?"21 Da sa Jesus til dem: "Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet : 'Opp med deg og kast deg selv i havet', og det kommer til å gjøre det.

22 Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror."

De religiøse lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag

23 Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde , og hvem som hadde gitt ham oppdraget.24 "Det skal jeg straks si dere", sa Jesus, "dersom dere først svarer på et annet spørsmål."

25 "Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?"
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: "Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.26 Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap."

27 Til slutt svarte de unnvikende: "Vi vet ikke."
Da sa Jesus til dem: "I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør."

Bildet om de to sønnene

28 "Hva sier dere om dette?" fortsatte Jesus. "En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene: 'I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.'29 'Det vil jeg ikke', svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel.30 Litt etter sa faren til den andre: 'Gå ut, du også', og han svarte: 'Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.' Men han gikk aldri.

31 Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?"
De svarte: "Den første naturligvis."
Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa: "Jeg forsikrer dere at tolleret og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk,t men ikke dere.

32 Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans."

Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården sin

33 "Jeg skal fortelle et annet bilde for dere", sa Jesus. "En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.34 Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans.

35 Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem.

37 Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte: 'Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.'
38 Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre: 'Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!'

39 De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham."
40 "Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?" spurte Jesus.41 Øversteprestene og lederne i folket svarte: "Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer."42 Da sa Jesus til dem: "Har dere aldri lest det som står i Skriftent: 'Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i våre øyne!' t43 Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.t

44 Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.t"
45 Da øversteprestene og fariseernet hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om.

46 Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.

MATTHEW 21

Jesus Enters Jerusalem

(Mark 11.1-11; Luke 19.28-38; John 12.12-19)

1 When Jesus and his disciples came near Jerusalem, he went to Bethphage on the Mount of Olives and sent two of them on ahead. 2 He told them, “Go into the next village, where you will at once find a donkey and her colt. Untie the two donkeys and bring them to me.

3 If anyone asks why you are doing this, just say, ‘The Lordt needs them.’ He will at once let you have the donkeys.”

4 So God's promise came true, just as the prophet had said,

5  t “Announce to the people
of Jerusalem:
‘Your king is coming to you!
He is humble
and rides on a donkey.
He comes on the colt
of a donkey.’ ”
6 The disciples left and did what Jesus had told them to do.

7 They brought the donkey and its colt and laid some clothes on their backs. Then Jesus got on.
8 Many people spread clothes in the road, while others put down branchest which they had cut from trees.

9 t Some people walked ahead of Jesus and others followed behind. They were all shouting,
“Hoorayt for the Son of David!t
God bless the one who comes
in the name of the Lord.
Hooray for God
in heaven above!”

10 When Jesus came to Jerusalem, everyone in the city was excited and asked, “Who can this be?”

11 The crowds answered, “This is Jesus, the prophet from Nazareth in Galilee.”

Jesus in the Temple

(Mark 11.15-19; Luke 19.45-48; John 2.13-22)

13 t He told them, “The Scriptures say, ‘My house should be called a place of worship.’ But you have turned it into a place where robbers hide.”
14 Blind and lame people came to Jesus in the temple, and he healed them. 15 But the chief priests and the teachers of the Law of Moses were angry when they saw his miracles and heard the children shouting praises to the Son of David.t

16 t The men said to Jesus, “Don't you hear what those children are saying?”
“Yes, I do!” Jesus answered. “Don't you know that the Scriptures say, ‘Children and infants will sing praises’?”

17 Then Jesus left the city and went out to the village of Bethany, where he spent the night.

Jesus Puts a Curse //on a Fig Tree

(Mark 11.12-14,20-24)

19 and along the way he saw a fig tree. But when he came to it, he found only leaves and no figs. So he told the tree, “You will never again grow any fruit!” Right then the fig tree dried up.
20 The disciples were shocked when they saw how quickly the tree had dried up. 21 t But Jesus said to them, “If you have faith and don't doubt, I promise you can do what I did to this tree. And you will be able to do even more. You can tell this mountain to get up and jump into the sea, and it will.

22 If you have faith when you pray, you will be given whatever you ask for.”

A Question //about Jesus' Authority

(Mark 11.27-33; Luke 20.1-8)

23 Jesus had gone into the temple and was teaching when the chief priests and the leaders of the people came up to him. They asked, “What right do you have to do these things? Who gave you this authority?”
24 Jesus answered, “I have just one question to ask you. If you answer it, I will tell you where I got the right to do these things.

25 Who gave John the right to baptize? Was it God in heaven or merely some human being?”
They thought it over and said to each other, “We can't say God gave John this right. Jesus will ask us why we didn't believe John. 26 On the other hand, these people think John was a prophet, and we are afraid of what they might do to us. That's why we can't say it was merely some human who gave John the right to baptize.”

27 So they told Jesus, “We don't know.”
Jesus said, “Then I won't tell you who gave me the right to do what I do.”

A Story about Two Sons

28 Jesus said:
I will tell you a story about a man who had two sons. Then you can tell me what you think. The father went to the older son and said, “Go work in the vineyard today!” 29 His son told him he would not do it, but later he changed his mind and went. 30 The man then told his younger son to go work in the vineyard. The boy said he would, but he didn't go.

31 Which one of the sons obeyed his father?
“The older one,” the chief priests and leaders answered.
Then Jesus told them:
You can be sure tax collectorst and prostitutes will get into the kingdom of God before you ever will!

32 t When John the Baptist showed you how to do right, you would not believe him. But these evil people did believe. And even when you saw what they did, you still would not change your minds and believe.

Renters of a Vineyard

(Mark 12.1-12; Luke 20.9-19)

33  t Jesus told the chief priests and leaders to listen to this story:
A land owner once planted a vineyard. He built a wall around it and dug a pit to crush the grapes in. He also built a lookout tower. Then he rented out his vineyard and left the country.
34 When it was harvest time, the owner sent some servants to get his share of the grapes. 35 But the renters grabbed those servants. They beat up one, killed one, and stoned one of them to death.

36 He then sent more servants than he did the first time. But the renters treated them in the same way.
37 Finally, the owner sent his own son to the renters, because he thought they would respect him. 38 But when they saw the man's son, they said, “Someday he will own the vineyard. Let's kill him! Then we can have it all for ourselves.”

39 So they grabbed him, threw him out of the vineyard, and killed him.

40 Jesus asked, “When the owner of that vineyard comes, what do you suppose he will do to those renters?”

41 The chief priests and leaders answered, “He will kill them in some horrible way. Then he will rent out his vineyard to people who will give him his share of grapes at harvest time.”

42  t Jesus replied, “You surely know that the Scriptures say,
‘The stone the builders
tossed aside
is now the most important
stone of all.
This is something
the Lord has done,
and it is amazing to us.’
43 I tell you God's kingdom will be taken from you and given to people who will do what he demands.

44 Anyone who stumbles over this stone will be crushed, and anyone it falls on will be smashed to pieces.”t
45 When the chief priests and the Pharisees heard these stories, they knew Jesus was talking about them. 46 So they looked for a way to arrest Jesus. But they were afraid to, because the people thought he was a prophet.