Matteus 22

1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

14 For mange er kalt, men få er utvalgt.

15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.27 Men sist av alle døde kvinnen.28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:36 Mester! hvilket bud er det største i loven?37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.38 Dette er det største og første bud.39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.

41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

MATTHEW 22

The Great Banquet

(Luke 14.15-24)

1 Once again Jesus used stories to teach the people:
2 The kingdom of heaven is like what happened when a king gave a wedding banquet for his son. 3 The king sent some servants to tell the invited guests to come to the banquet, but the guests refused.

4 He sent other servants to say to the guests, “The banquet is ready! My cattle and prize calves have all been prepared. Everything is ready. Come to the banquet!”
5 But the guests did not pay any attention. Some of them left for their farms, and some went to their places of business.

6 Others grabbed the servants, then beat them up and killed them.
7 This made the king so furious that he sent an army to kill those murderers and burn down their city. 8 Then he said to the servants, “It is time for the wedding banquet, and the invited guests don't deserve to come. 9 Go out to the street corners and tell everyone you meet to come to the banquet.”

10 They went out on the streets and brought in everyone they could find, good and bad alike. And the banquet room was filled with guests.
11 When the king went in to meet the guests, he found that one of them wasn't wearing the right kind of clothes for the wedding. 12 The king asked, “Friend, why didn't you wear proper clothes for the wedding?” But the guest had no excuse. 13 t So the king gave orders for this person to be tied hand and foot and to be thrown outside into the dark. That's where people will cry and grit their teeth in pain.

14 t Many are invited, but only a few are chosen.

Paying Taxes

(Mark 12.13-17; Luke 20.20-26)

17 Tell us what you think! Should we pay taxes to the Emperor or not?”
18 Jesus knew their evil thoughts and said, “Why are you trying to test me? You show-offs! 19 Let me see one of the coins used for paying taxes.” They brought him a silver coin,

20 and he asked, “Whose picture and name are on it?”

21 “The Emperor's,” they answered.
Then Jesus told them, “Give the Emperor what belongs to him and give God what belongs to God.”

22 His answer surprised them so much that they walked away.

Life in the Future World

(Mark 12.18-27; Luke 20.27-40)

23  t The Sadducees did not believe people would rise to life after death. So that same day some of the Sadducees came to Jesus and said:

24  t Teacher, Moses wrote that if a married man dies and has no children, his brother should marry the widow. Their first son would then be thought of as the son of the dead brother.
25 Once there were seven brothers who lived here. The first one married, but died without having any children. So his wife was left to his brother. 26 The same thing happened to the second and third brothers and finally to all seven of them. 27 At last the woman died.

28 When God raises people from death, whose wife will this woman be? She had been married to all seven brothers.

29 Jesus answered:
You are completely wrong! You don't know what the Scriptures teach. And you don't know anything about the power of God. 30 t When God raises people to life, they won't marry. They will be like the angels in heaven. 31 And as for people being raised to life, God was speaking to you when he said,

32 t “I am the God worshiped by Abraham, Isaac, and Jacob.”t He isn't the God of the dead, but of the living.

33 The crowds were surprised to hear what Jesus was teaching.

The Most Important //Commandment

(Mark 12.28-34; Luke 10.25-28)

36 “Teacher, what is the most important commandment in the Law?”

37  t Jesus answered:
Love the Lord your God with all your heart, soul, and mind. 38 This is the first and most important commandment. 39 t The second most important commandment is like this one. And it is, “Love others as much as you love yourself.”

40 All the Law of Moses and the Books of the Prophetst are based on these two commandments.

About David's Son

(Mark 12.35-37; Luke 20.41-44)

42 “What do you think about the Messiah? Whose family will he come from?”
They answered, “He will be a son of King David.”t

43 Jesus replied, “How then could the Spirit lead David to call the Messiah his Lord? David said,

44  t ‘The Lord said to my Lord:
Sit at my right sidet
until I make your enemies
into a footstool for you.’
45 If David called the Messiah his Lord, how can the Messiah be a son of King David?” 46 No one was able to give Jesus an answer, and from that day on, no one dared ask him any more questions.