Nehemias 13
1 Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,2 fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.3 Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.
4 Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.5 Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.6 Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes'to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,7 og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias'skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.8 Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias'innbo ut av kammeret
9 og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.
10 Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.11 Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.12 Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.13 Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.
14 Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!
15 Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.16 Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.17 Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?18 Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!19 Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.20 Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.
22 Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM
23 På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;24 av deres barn talte halvdelen asdodittisk(-)de kunde ikke tale jødisk(-)eller et av de andre folks tungemål.25 Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.26 Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.27 Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!28 En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.29 Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!30 Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,
31 og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!
Nehemiah 13
Further Reforms by Nehemiah
1 On that day the book of Moses was read aloud in the hearingt of the people. They foundt written in it that no Ammonite or Moabite may ever enter the assembly of God,2 for they had not met the Israelites with foodt and water, but instead had hired Balaam to curse them. (Our God, however, turned the curse into blessing.)
3 When they heard the law, they removed from Israel all who were of mixed ancestry.
4 But prior to this time, Eliashib the priest, a relative of Tobiah, had been appointed over the storeroomss of the temple of our God.
5 He made for himself a large storeroom where previously they had been keepingt the grain offering, the incense, and the vessels, along with the tithes of the grain, the new wine, and the olive oil as commanded for the Levites, the singers, the gate keepers, and the offering for the priests.
6 During all this time I was not in Jerusalem,s for in the thirty-second year of King Artaxerxes of Babylon, I had gone back to the king. After some timet I had requested leave of the king,7 and I returned to Jerusalem. Then I discovered the evil that Eliashib had done for Tobiah by supplying him with a storeroom in the courts of the temple of God.8 I was very upset, and I threw all of Tobiah’s household possessions out of the storeroom.
9 Then I gave instructions that the storerooms should be purified, and I brought back the equipmentt of the temple of God, along with the grain offering and the incense.
10 I also discovered that the grain offerings for the Levites had not been provided, and that as a result the Levites and the singers who performed this work had all gone off to their fields.
11 So I registered a complaint with the leaders, asking “Why is the temple of God neglected?” Then I gathered them and reassigned them to their positions.t
12 Then all of Judah brought the tithe of the grain, the new wine, and the olive oil to the storerooms.
13 I gave instructionss that Shelemiah the priest, Zadok the scribe, and a certain Levite named Pedaiah be put in charge oft the storerooms, and that Hanan son of Zaccur, the son of Mattaniah, be their assistant,t for they were regarded as trustworthy. It was then their responsibility to oversee the distribution to their colleagues.t
14 Please remember me for this, O my God, and do not wipe out the kindness that I have done for the temple of my God and for its services!
15 In those days I saw people in Judah treading winepresses on the Sabbath, bringing in heaps of grain and loading them onto donkeys, along with wine, grapes, figs, and all kinds of loads, and bringing them to Jerusalem on the Sabbath day. So I warned them on the day that they sold these provisions.16 The people from Tyres who lived there were bringing fish and all kinds of merchandise and were selling it on the Sabbath to the people of Judah – and in Jerusalem, of all places!t17 So I registered a complaint with the nobles of Judah, saying to them, “What is this evil thing that you are doing, profaning the Sabbath day?
18 Isn’t this the way your ancestorst acted, causing our God to bring on them and on this city all this misfortune? And now you are causing even more wrath on Israel, profaning the Sabbath like this!”
19 When the evening shadowst began to fall on the gates of Jerusalem before the Sabbath, I orderedt the doors to be closed. I further directed that they were not to be opened until after the Sabbath. I positionedt some of my young men at the gates so that no load could enter on the Sabbath day.20 The traders and sellers of all kinds of merchandise spent the night outside Jerusalem once or twice.21 But I warned them and said,t “Why do you spend the night by the wall? If you repeat this, I will forcibly remove you!”t From that time on they did not show up on the Sabbath.s
22 Then I directed the Levites to purify themselves and come and guard the gates in order to keep the Sabbath day holy.
For this please remember me, O my God, and have pity on me in keeping with your great love.
23 Also in those days I saw the men of Judah who had married women from Ashdod, Ammon, and Moab.24 Half of their children spoke the language of Ashdod (or the language of one of the other peoples mentionedt) and were unable to speak the language of Judah.25 So I entered a complaint with them. I called down a curse on them, and I struck some of the men and pulled out their hair. I had them swear by God saying, “You will not marry offt your daughters to their sons, and you will not take any of their daughters as wives for your sons or for yourselves!26 Was it not because of things like these that King Solomon of Israel sinned? Among the many nations there was no king like him. He was loved by his God, and God madet him king over all Israel. But the foreign wives made even him sin!
27 Should we then in your case hear that you do all this great evil, thereby being unfaithful to our God by marryingt foreign wives?”
28 Now one of the sons of Joiada son of Eliashib the high priest was a son-in-law of Sanballat the Horonite. So I banished him from my sight.
29 Please remember them, O my God, because they have defiled the priesthood, the covenant of the priesthood,s and the Levites.
30 So I purified them of everything foreign, and I assigned specifict duties to the priests and the Levites.
31 I also provided fort the wood offering at the appointed times and also for the first fruits.
Please remember me for good, O my God.