1 Mosebok 11

1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'.19 Og efterat Peleg hadde fått Re', levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.20 Da Re' var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.21 Og efterat Re' hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ns land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

1 Mosebok 12

1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

3 Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes

4 Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.

5 Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ns land, og de kom til Kana'ns land.

6 Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'nittene bodde dengang der i landet.7 Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham.8 Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

9 Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet. {de. den sydligste del av Kana'n}

10 Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet.11 Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne.12 Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve.

13 Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!

14 Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker.15 Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus.16 Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler.17 Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld.18 Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru?19 Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå!

20 Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.

1 Mosebok 13

1 Så drog Abram fra Egypten op til sydlandet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham.2 Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull.3 Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai,

4 der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn.

5 Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt.6 Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen.7 Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'nittene og ferisittene bodde dengang i landet.8 Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre.

9 Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre.

10 Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land(-)det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.11 Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre.12 Abram blev boende i Kana'ns land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma.

13 Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren.

14 Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest!15 For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid.16 Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles.17 Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det.

18 Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren.