Salmene 109
De forbanner, men du velsigner
1 Til sangmesteren. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus! s2 For onde og falske menn har åpnet sin munn mot meg. De har talt mot meg med løgnens tunge. s3 Med hatefulle ord har de omringet meg, de har kjempet mot meg uten noen grunn. 4 Til lønn for min kjærlighet anklager de meg, men jeg er bare bønn. 5 De la ondt på meg til lønn for godt, og hat til lønn for min kjærlighet. s
6 Sett en ugudelig til å råde over ham, og la en anklager stå ved hans høyre hånd! s7 Når han skal dømmes, la ham da gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd. s8 La hans dager bli få, og la en annen få hans embete! s9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke. 10 La hans barn flakke omkring og tigge, la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem. 11 La en ågerkar kaste garn ut etter alt det han eier, og fremmede røve frukten av hans arbeid! 12 La det ikke være noen som viser miskunn mot ham, og la ingen forbarme seg over hans farløse barn! 13 La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd. s14 Må Herren minnes hans fedres misgjerning, og må hans mors synd ikke bli utslettet! s15 Må Herren alltid ha dem for øye, må han utrydde deres minne av jorden, s16 fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og ville drepe ham. 17 Han elsket å forbanne, og forbannelse kom over ham. Han hadde ingen glede i å velsigne, og velsignelse ble langt borte fra ham. 18 Han kledde seg i forbannelse som sin kledning, og den trengte seg inn i hans legeme som vann og som olje i hans ben. 19 La den være for ham som en kappe han hyller seg i, som et belte han alltid binder om seg. 20 La dette være mine motstanderes lønn fra Herren, de som taler ondt imot min sjel.
21 Men du, Herre Herre, gjør vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg! 22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre. 23 Som kveldens skygge strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe. s24 Mine knær vakler av faste, og kroppen tørker inn av mangel på fett. 25 Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister på hodet. s26 Hjelp meg, Herre min Gud! Frels meg etter din miskunnhet, 27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det! s28 De forbanner, men du velsigner. Når de reiser seg, blir de til skamme, men din tjener gleder seg. 29 Mine motstandere skal kle seg i vanære og svøpe seg i sin skam som i en ytterkappe. s30 Med min munn vil jeg høyt prise Herren, midt iblant de mange vil jeg love ham. s31 For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel. s
Psalm 109
For the music director, a psalm of David.
1 O God whom I praise, do not ignore me!
2 For they say cruel and deceptive things to me;
they lie to me.
3 They surround me and say hateful things;
they attack me for no reason.
4 They repay my love with accusations,
but I continue to pray.
5 They repay me evil for good,
and hate for love.
6 Appoint an evil man to testify against him!
May an accuser stand at his right side!
7 When he is judged, he will be found guilty!
Then his prayer will be regarded as sinful.
8 May his days be few!
May another take his job!
9 May his children be fatherless,
and his wife a widow!
10 May his children roam around begging,
asking for handouts as they leave their ruined home!
11 May the creditor seize all he owns!
May strangers loot his property!
12 May no one show him kindness!
May no one have compassion on his fatherless children!
13 May his descendants be cut off!
May the memory of them be wiped out by the time the next generation arrives!
14 May his ancestors’ sins be remembered by the Lord!
May his mother’s sin not be forgotten!
15 May the Lord be constantly aware of them,
and cut off the memory of his children from the earth!
16 For he never bothered to show kindness;
he harassed the oppressed and needy,
and killed the disheartened.
17 He loved to curse others, so those curses have come upon him.
He had no desire to bless anyone, so he has experienced no blessings.
18 He made cursing a way of life,
so curses poured into his stomach like water
and seeped into his bones like oil.
19 May a curse attach itself to him, like a garment one puts on,
or a belt one wears continually!
20 May the Lord repay my accusers in this way,
those who say evil things about me!
21 O sovereign Lord,
intervene on my behalf for the sake of your reputation!
Because your loyal love is good, deliver me!
22 For I am oppressed and needy,
and my heart beats violently within me.
23 I am fading away like a shadow at the end of the day;
I am shaken off like a locust.
24 I am so starved my knees shake;
I have turned into skin and bones.
25 I am disdained by them.
When they see me, they shake their heads.
26 Help me, O Lord my God!
Because you are faithful to me, deliver me!
27 Then they will realize this is your work,
and that you, Lord, have accomplished it.
28 They curse, but you will bless.
When they attack, they will be humiliated,
but your servant will rejoice.
29 My accusers will be covered with shame,
and draped in humiliation as if it were a robe.
30 I will thank the Lord profusely,
in the middle of a crowd I will praise him,
31 because he stands at the right hand of the needy,
to deliver him from those who threaten his life.