Salmene 139

1 Til sangmesteren. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og kjenner meg. s2 Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. s3 Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. 4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. 6 Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke. 7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 8 Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. s9 Tar jeg morgenrødens vinger*, og vil jeg bo ved havets ytterste grense**, t10 så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast. 11 Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt - 12 så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset. 13 Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. s14 Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*. t16 Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. 17 Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! s18 Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg. 19 Å Gud, om du ville drepe de onde! Dere blodtørstige menn, vik fra meg! 20 Det er de som taler imot deg i ondskap og misbruker ditt navn til løgn, dine fiender. 21 Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg, og avsky dem som reiser seg imot deg? 22 Jeg hater dem med et fullkomment hat, de er mine fiender. 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! s

Psalm 139

For the music director, a psalm of David.

1 O Lord, you examine me and know.

2 You know when I sit down and when I get up;
even from far away you understand my motives.

3 You carefully observe me when I travel or when I lie down to rest;
you are aware of everything I do.

4 Certainly my tongue does not frame a word
without you, O Lord, being thoroughly aware of it.

5 You squeeze me in from behind and in front;
you place your hand on me.

6 Your knowledge is beyond my comprehension;
it is so far beyond me, I am unable to fathom it.

7 Where can I go to escape your spirit?
Where can I flee to escape your presence?

8 If I were to ascend to heaven, you would be there.
If I were to sprawl out in Sheol, there you would be.

9 If I were to fly away on the wings of the dawn,
and settle down on the other side of the sea,

10 even there your hand would guide me,
your right hand would grab hold of me.

11 If I were to say, “Certainly the darkness will cover me,
and the light will turn to night all around me,”

12 even the darkness is not too dark for you to see,
and the night is as bright as day;
darkness and light are the same to you.

13 Certainly you made my mind and heart;
you wove me together in my mother’s womb.

14 I will give you thanks because your deeds are awesome and amazing.
You knew me thoroughly;

15 my bones were not hidden from you,
when I was made in secret
and sewed together in the depths of the earth.

16 Your eyes saw me when I was inside the womb.
All the days ordained for me
were recorded in your scroll
before one of them came into existence.

17 How difficult it is for me to fathom your thoughts about me, O God!
How vast is their sum total!

18 If I tried to count them,
they would outnumber the grains of sand.
Even if I finished counting them,
I would still have to contend with you.

19 If only you would kill the wicked, O God!
Get away from me, you violent men!

20 They rebel against you and act deceitfully;
your enemies lie.

21 O Lord, do I not hate those who hate you,
and despise those who oppose you?

22 I absolutely hate them,
they have become my enemies!

23 Examine me, and probe my thoughts!
Test me, and know my concerns!

24 See if there is any idolatrous tendency in me,
and lead me in the reliable ancient path!