Salmenes 139

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.4 For det er ikke et ord på min tunge(-)se, Herre, du vet det alt sammen.5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

6 forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt(-)12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp. {de. i mors liv}

16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig(-)20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

Psalm 139

For the music director, a psalm of David.

1 O Lord, you examine me and know.

2 You know when I sit down and when I get up;
even from far away you understand my motives.

3 You carefully observe me when I travel or when I lie down to rest;
you are aware of everything I do.

4 Certainly my tongue does not frame a word
without you, O Lord, being thoroughly aware of it.

5 You squeeze me in from behind and in front;
you place your hand on me.

6 Your knowledge is beyond my comprehension;
it is so far beyond me, I am unable to fathom it.

7 Where can I go to escape your spirit?
Where can I flee to escape your presence?

8 If I were to ascend to heaven, you would be there.
If I were to sprawl out in Sheol, there you would be.

9 If I were to fly away on the wings of the dawn,
and settle down on the other side of the sea,

10 even there your hand would guide me,
your right hand would grab hold of me.

11 If I were to say, “Certainly the darkness will cover me,
and the light will turn to night all around me,”

12 even the darkness is not too dark for you to see,
and the night is as bright as day;
darkness and light are the same to you.

13 Certainly you made my mind and heart;
you wove me together in my mother’s womb.

14 I will give you thanks because your deeds are awesome and amazing.
You knew me thoroughly;

15 my bones were not hidden from you,
when I was made in secret
and sewed together in the depths of the earth.

16 Your eyes saw me when I was inside the womb.
All the days ordained for me
were recorded in your scroll
before one of them came into existence.

17 How difficult it is for me to fathom your thoughts about me, O God!
How vast is their sum total!

18 If I tried to count them,
they would outnumber the grains of sand.
Even if I finished counting them,
I would still have to contend with you.

19 If only you would kill the wicked, O God!
Get away from me, you violent men!

20 They rebel against you and act deceitfully;
your enemies lie.

21 O Lord, do I not hate those who hate you,
and despise those who oppose you?

22 I absolutely hate them,
they have become my enemies!

23 Examine me, and probe my thoughts!
Test me, and know my concerns!

24 See if there is any idolatrous tendency in me,
and lead me in the reliable ancient path!