Salmene 39

La meg få vite hvor forgjengelig jeg er

1 Til sangmesteren. Til Jedutun*. En salme av David. ss2 Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennå er for mine øyne. s3 Jeg ble stum og stille. Også det gode tidde jeg med, men min smerte ble bare verre. s4 Mitt hjerte var hett i meg. Ved at jeg grublet, ble ild opptent. - Jeg talte med min tunge: 5 Herre, la meg få vite min ende, hvor mange mine dager skal bli! La meg få vite hvor forgjengelig jeg er. s6 Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, min livstid er som intet for deg. Sannelig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.s

7 Som et skyggebilde vandrer mannen, han hisser seg opp til ingen nytte. Han hoper opp, men vet ikke hvem som skal samle det inn. s8 Og nå, hva venter jeg på, Herre? Mitt håp står til deg. s9 Frels meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren. 10 Jeg tier og åpner ikke min munn, for det er du som har gjort det. 11 Ta din plage bort fra meg. Jeg blir til intet når du slår med din hånd. 12 Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet, som møll fortærer. Hvert menneske er bare tomhet. Sela. s13 Hør min bønn, Herre! Vend øret til mitt rop, og ti ikke til min gråt! For jeg er en gjest hos deg, en fremmed som alle mine fedre. ss14 Ta ditt blikk fra meg, så jeg kan få gleden tilbake før jeg går bort og ikke er mer. s

Psalm 39

For the music director, Jeduthun; a psalm of David.

1 I decided, “I will watch what I say
and make sure I do not sin with my tongue.
I will put a muzzle over my mouth
while in the presence of an evil man.”

2 I was stone silent;
I held back the urge to speak.
My frustration grew;

3 my anxiety intensified.
As I thought about it, I became impatient.
Finally I spoke these words:

4 “O Lord, help me understand my mortality
and the brevity of life!
Let me realize how quickly my life will pass!

5 Look, you make my days short-lived,
and my life span is nothing from your perspective.
Surely all people, even those who seem secure, are nothing but vapor.

6 Surely people go through life as mere ghosts.
Surely they accumulate worthless wealth
without knowing who will eventually haul it away.”

7 But now, O Lord, upon what am I relying?
You are my only hope!

8 Deliver me from all my sins of rebellion!
Do not make me the object of fools’ insults!

9 I am silent and cannot open my mouth
because of what you have done.

10 Please stop wounding me!
You have almost beaten me to death!

11 You severely discipline people for their sins;
like a moth you slowly devour their strength.
Surely all people are a mere vapor. (Selah)

12 Hear my prayer, O Lord!
Listen to my cry for help!
Do not ignore my sobbing!
For I am dependent on you, like one residing outside his native land;
I am at your mercy, just as all my ancestors were.

13 Turn your angry gaze away from me, so I can be happy
before I pass away.