Salmene 69

Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød

1 Til sangmesteren. Etter «Liljer»*. Av David. t2 Frels meg, Gud! For vannene er kommet inn til sjelen. 3 Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg. s4 Jeg har ropt meg trett. Min strupe brenner, og mine øyne tæres bort mens jeg venter på min Gud. s5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten årsak. Tallrike er de som vil ødelegge meg, mine fiender uten grunn. Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake.s6 Gud, du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg. 7 La dem ikke bli til skamme på grunn av meg, de som venter på deg, Herre Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott på grunn av meg, de som søker deg, Israels Gud! 8 For din skyld bærer jeg vanære. Skam dekker mitt åsyn. s9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn. s10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg. s11 Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for. 12 Jeg kledde meg i sekk, og så ble jeg til et ordtak for dem.

13 De som sitter i porten, snakker om meg. De som drikker sterk drikk, synger om meg. s14 Men til deg, Herre, kommer jeg med min bønn i nådens tid. Gud, for din store miskunnhets skyld, svar meg med din frelsende trofasthet. s15 Redd meg ut av gjørmen og la meg ikke synke, la meg bli reddet fra dem som hater meg, og fra de dype vann! 16 La ikke vannstrømmen slå over meg og dypet sluke meg, la ikke brønnen lukke sitt gap over meg! 17 Svar meg, Herre, for din miskunnhet er god! Vend deg til meg, i din store barmhjertighet! 18 Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg å svare meg! s19 Kom nær til min sjel og forløs den, frels meg fra mine fiender! s20 Du kjenner den spott jeg må tåle, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er for ditt åsyn. 21 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke noen.

22 De ga meg galle å ete, og for min tørst ga de meg eddik å drikke. s23 La deres bord bli til en felle, til en snare for dem som er trygge! s24 La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se! La deres hofter alltid vakle! 25 Øs din harme ut over dem, og la din brennende vrede nå dem! 26 La deres leir bli øde, la det ikke være noen som bor i deres telt! s27 For ham som du har slått, forfølger de. De forteller med glede om hvor vondt de har det, de som du har såret. s28 Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet. s29 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige! s

30 Men jeg er elendig og full av pine. La din frelse, Gud, føre meg opp på et trygt sted! 31 Jeg vil prise Guds navn med sang, og opphøye ham med lovprisning. 32 Det skal behage Herren bedre enn okser, en ung okse med horn og klover. 33 Når de nedbøyde ser det, skal de glede seg. Dere som søker Gud, må deres hjerte leve! s34 For Herren hører på de fattige, og han forakter ikke sine fanger. 35 Himmel og jord skal prise ham, havet og alt det som rører seg i det. s36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie Sion. 37 Hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der. s

Psalm 69

For the music director; according to the tune of “Lilies;” by David.

1 Deliver me, O God,
for the water has reached my neck.

2 I sink into the deep mire
where there is no solid ground;
I am in deep water,
and the current overpowers me.

3 I am exhausted from shouting for help;
my throat is sore;
my eyes grow tired of looking for my God.

4 Those who hate me without cause are more numerous than the hairs of my head.
Those who want to destroy me, my enemies for no reason, outnumber me.
They make me repay what I did not steal!

5 O God, you are aware of my foolish sins;
my guilt is not hidden from you.

6 Let none who rely on you be disgraced because of me,
O sovereign Lord and king!
Let none who seek you be ashamed because of me,
O God of Israel!

7 For I suffer humiliation for your sake
and am thoroughly disgraced.

8 My own brothers treat me like a stranger;
they act as if I were a foreigner.

9 Certainly zeal for your house consumes me;
I endure the insults of those who insult you.

10 I weep and refrain from eating food,
which causes others to insult me.

11 I wear sackcloth
and they ridicule me.

12 Those who sit at the city gate gossip about me;
drunkards mock me in their songs.

13 O Lord, may you hear my prayer and be favorably disposed to me!
O God, because of your great loyal love,
answer me with your faithful deliverance!

14 Rescue me from the mud! Don’t let me sink!
Deliver me from those who hate me,
from the deep water!

15 Don’t let the current overpower me!
Don’t let the deep swallow me up!
Don’t let the pit devour me!

16 Answer me, O Lord, for your loyal love is good!
Because of your great compassion, turn toward me!

17 Do not ignore your servant,
for I am in trouble! Answer me right away!

18 Come near me and redeem me!
Because of my enemies, rescue me!

19 You know how I am insulted, humiliated and disgraced;
you can see all my enemies.

20 Their insults are painful and make me lose heart;
I look for sympathy, but receive none,
for comforters, but find none.

21 They put bitter poison into my food,
and to quench my thirst they give me vinegar to drink.

22 May their dining table become a trap before them!
May it be a snare for that group of friends!

23 May their eyes be blinded!
Make them shake violently!

24 Pour out your judgment on them!
May your raging anger overtake them!

25 May their camp become desolate,
their tents uninhabited!

26 For they harass the one whom you discipline;
they spread the news about the suffering of those whom you punish.

27 Hold them accountable for all their sins!
Do not vindicate them!

28 May their names be deleted from the scroll of the living!
Do not let their names be listed with the godly!

29 I am oppressed and suffering!
O God, deliver and protect me!

30 I will sing praises to God’s name!
I will magnify him as I give him thanks!

31 That will please the Lord more than an ox or a bull
with horns and hooves.

32 The oppressed look on – let them rejoice!
You who seek God, may you be encouraged!

33 For the Lord listens to the needy;
he does not despise his captive people.

34 Let the heavens and the earth praise him,
along with the seas and everything that swims in them!

35 For God will deliver Zion
and rebuild the cities of Judah,
and his people will again live in them and possess Zion.

36 The descendants of his servants will inherit it,
and those who are loyal to him will live in it.