Romerne 9

Apostelen sørger over sitt folk

1 Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke - min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd, s2 at jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. 3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet. s4 De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. ss5 Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. s

Guds løfter til Israel står fast

6 Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. s7 Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. s8 Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten. s9 For et løftesord er dette: Ved denne tiden neste år skal jeg komme, og da skal Sara ha en sønn! s10 Ikke bare dette, men slik hendte det også med Rebekka. Hun ble med barn ved én mann, vår far Isak. s11 Og da de ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt - for at Guds råd etter hans utvelgelse skulle stå fast, 12 ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller - da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste. s13 Som skrevet står: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. s

Ingen kan kreve nåde av Gud

14 Hva skal vi da si? Er det da urettferdighet hos Gud? Langt derifra! s15 For til Moses sier han: Jeg vil vise miskunn mot den jeg miskunner meg over, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. s16 Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn. 17 For Skriften sier til farao: Nettopp til dette reiste jeg deg opp: At jeg kunne vise min makt på deg og at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden. s18 Altså: Hvem han vil, den viser han miskunn, og hvem han vil, den forherder han. 19 Du vil da si til meg: Hva er det da han klager over? Hvem kan stå imot hans vilje? 20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan vel verket si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik? s21 Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av samme deig kan lage et kar til ære og et annet til vanære? s

Hedningenes frelse er bevitnet i Skriften

22 Men om nå Gud - enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent - likevel i stor langmodighet bar over med vredens kar, som var gjort ferdige til undergang? s23 Og om han nå gjorde dette for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er over miskunnhetens kar, som han forut hadde gjort i stand til herlighet? 24 Til å være slike kar har han også kalt oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger. 25 Slik sier han det også hos Hosea: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede. s26 Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk! - der skal de bli kalt den levende Guds barn. s27 Og Jesaja roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare en rest bli frelst. s28 For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden. 29 Og som Jesaja forut har sagt: Hadde ikke Herren Sebaot latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra. s

Israel må søke frelse i tro på Kristus

30 Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro. s31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov. s32 Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen, s33 som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. s

Romans 9

Israel’s Rejection Considered

1 s I am telling the truth in Christ (I am not lying!), for my conscience assures met in the Holy Spirit –2 I have great sorrow and unceasing anguish in my heart.t3 For I could wisht that I myself were accursed – cut off from Christ – for the sake of my people,t my fellow countrymen,t4 who are Israelites. To them belongt the adoption as sons,t the glory, the covenants, the giving of the law, the temple worship,t and the promises.

5 To them belong the patriarchs,t and from them,t by human descent,t came the Christ,t who is God over all, blessed forever!t Amen.
6 It is not as though the word of God had failed. For not all those who are descended from Israel are truly Israel,t7 nor are all the children Abraham’s true descendants; rather “through Isaac will your descendants be counted.”ts8 This meanst it is not the children of the fleshts who are the children of God; rather, the children of promise are counted as descendants.9 For this is what the promise declared:t “About a year from nowtI will return and Sarah will have a son.”s10 Not only that, but when Rebekah had conceived children by one man,t our ancestor Isaac –11 even before they were born or had done anything good or bad (so that God’s purpose in electiont would stand, not by works but byt his calling)ts –12 s it was said to her, “The older will serve the younger,”s

13 just as it is written: “Jacob I loved, but Esau I hated.”s
14 What shall we say then? Is there injustice with God? Absolutely not!15 For he says to Moses: “I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.”s16 So then,s it does not depend on human desire or exertion,t but on God who shows mercy.17 For the scripture says to Pharaoh:s “For this very purpose I have raised you up, that I may demonstrate my power in you, and that my name may be proclaimed in all the earth.”s

18 So then,s Godt has mercy on whom he chooses to have mercy, and he hardens whom he chooses to harden.t
19 You will say to me then, “Why does he still find fault? For who has ever resisted his will?”20 But who indeed are you – a mere human beingt – to talk back to God?tDoes what is molded say to the molder, “Why have you made me like this?”s21 Has the potter no right to make from the same lump of clayt one vessel for special use and another for ordinary use?t22 But what if God, willing to demonstrate his wrath and to make known his power, has endured with much patience the objectst of wratht prepared for destruction?t23 And what if he is willing to make known the wealth of his glory on the objectst of mercy that he has prepared beforehand for glory –24 even us, whom he has called, not only from the Jews but also from the Gentiles?

25 As he also says in Hosea:
“I will call those who were not my people, ‘My people,’ and I will call her who was unloved,t ‘My beloved.’”s

26 “And in the very placetwhere it was said to them, ‘You are not my people,’
there they will be called ‘sons of the living God.’”s
27 And Isaiah cries out on behalf of Israel, “Though the number of the childrentof Israel are as the sand of the sea, only the remnant will be saved,28 for the Lord will execute his sentence on the earth completely and quickly.”sts

29 Justt as Isaiah predicted,
“If the Lord of armiesthad not left us descendants,
we would have become like Sodom,
and we would have resembled Gomorrah.”s

Israel’s Rejection Culpable

30 What shall we say then? – that the Gentiles who did not pursue righteousness obtained it, that is, a righteousness that is by faith,31 but Israel even though pursuingt a law of righteousnesst did not attain it.t32 Why not? Because they pursuedt it not by faith but (as if it were possible) by works.st They stumbled over the stumbling stone,t

33 just as it is written,
“Look, I am laying in Zion a stone that will cause people to stumble
and a rock that will make them fall,t
yet the one who believes in him will not be put to shame.”s