Sakarias 1

1 I den åttende måned i Darius'annet år kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:2 Stor var Herrens vrede mot eders fedre.3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til mig, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud.4 Vær ikke lik eders fedre, som de forrige profeter formante med disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra eders onde veier og eders onde gjerninger! Men de hørte ikke og aktet ikke på mig, sier Herren.5 Eders fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid?

6 Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd eders fedre, så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss efter våre veier og våre gjerninger, således har han gjort med oss?

7 På den fire og tyvende dag i den ellevte måned, det er måneden sebat, i Darius'annet år, kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:8 Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest, og han holdt stille blandt myrtetrærne i dalbunnen; og bak ham var det røde, blakke og hvite hester.9 Da sa jeg: Hvad er dette, herre? Og engelen som talte med mig, sa til mig: Jeg vil la dig se hvad dette er.10 Da tok mannen som holdt stille blandt myrtetrærne, til orde og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.11 Og de svarte Herrens engel, som holdt stille blandt myrtetrærne, og sa: Vi har faret omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.

12 Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer dig over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nu i sytti år?13 Og Herren svarte engelen som talte med mig, gode og trøstefulle ord.14 Og engelen som talte med mig, sa til mig: Rop ut disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion,15 og såre vred er jeg på de trygge hedningefolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.16 Derfor sier Herren så: Jeg vender mig atter til Jerusalem med miskunnhet; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.

17 Rop atter og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal mine byer flyte over av det som godt er, og Herren skal ennu en gang trøste Sion og ennu en gang utvelge Jerusalem.

18  Og jeg løftet mine øine op og fikk se fire horn.19  Da spurte jeg engelen som talte med mig: Hvad er dette? Og han sa til mig: Dette er de horn som har adspredt Juda, Israel og Jerusalem.20  Så lot Herren mig se fire smeder.

21  Da spurte jeg: Hvad kommer disse her for? Han svarte: Hornene har adspredt Juda, således at ingen vågde å løfte sitt hode, og nu er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolk som har løftet horn mot Juda land for å adsprede det.

Zechariah 1

Introduction

1 In the eighth month of Darius’s second year,s the word of the Lord came to the prophet Zechariah,s son of Berechiah son of Iddo, as follows:
2 The Lord was very angry with your ancestors.t3 Therefore say to the people:t The Lord who rules over alls says, “Turnt to me,” says the Lord who rules over all, “and I will turn to you,” says the Lord who rules over all.4 “Do not be like your ancestors, to whom the former prophets called out, saying, ‘The Lord who rules over all says, “Turn now from your evil wickedness,”’ but they would by no means obey me,” says the Lord.5 “As for your ancestors, where are they? And did the prophets live forever?

6 But have my words and statutes, which I commanded my servants the prophets, not outlived your fathers?s Then they paid attentiont and confessed, ‘The Lord who rules over all has indeed done what he said he would do to us, because of our sinful ways.’”

The Introduction to the Visions

7 On the twenty-fourth day of the eleventh month, the month Shebat, in Darius’ second year,s the word of the Lord came to the prophet Zechariah son of Berechiah son of Iddo, as follows:

The Content of the First Vision

8 I was attentive that night and saw a man seatedt on a red horse that stood among some myrtle treess in the ravine. Behind him were red, sorrel,s and white horses.

The Interpretation of the First Vision

9 Then I asked one nearby, “What are these, sir?” The angelic messengert who replied to me said, “I will show you what these are.”10 Then the man standing among the myrtle trees spoke up and said, “These are the ones whom the Lord has sent to walk abouts on the earth.”11 The riders then agreed with the angel of the Lord,s who was standing among the myrtle trees, “We have been walking about on the earth, and now everything is at rest and quiet.”12 The angel of the Lord then asked, “Lord who rules over all,s how long before you have compassion on Jerusalems and the other cities of Judah which you have been so angry with for these seventy years?”s13 The Lord then addressed good, comforting words to the angelic messenger who was speaking to me.14 Turning to me, the messenger then said, “Cry out that the Lord who rules over all says, ‘I am very much movedt for Jerusalem and for Zion.

15 But I am greatly displeased with the nations that take my grace for granted.t I was a little displeased with them, but they have only made things worse for themselves.

The Oracle of Response

16 “‘Therefore,’ says the Lord, ‘I have become compassionatet toward Jerusalems and will rebuild my templet in it,’ says the Lord who rules over all. ‘Once more a surveyor’s measuring line will be stretched out over Jerusalem.’

17 Speak up again with the message of the Lord who rules over all: ‘My cities will once more overflow with prosperity, and once more the Lord will comfort Zion and validate his choice of Jerusalem.’”

Vision Two: The Four Horns

18 s Once again I looked and this time I saw four horns.19 So I asked the angelic messengert who spoke with me, “What are these?” He replied, “These are the hornss that have scattered Judah, Israel, and Jerusalem.”s20 Next the Lord showed me four blacksmiths.ts

21 I asked, “What are these going to do?” He answered, “These horns are the ones that have scattered Judah so that there is no one to be seen.t But the blacksmiths have come to terrify Judah’s enemiest and cut off the horns of the nations that have thrust themselves against the land of Judah in order to scatter its people.”t