previous next

1 Corinthians 10

1 For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;2 and were all baptized unto Moses in the cloud and in the sea;3 and did all eat the same spiritual food;4 and did all drink the same spiritual drink: for they drank of a spiritual rock that followed them: and the rock was Christ.5 Howbeit with most of them God was not well pleased: for they were overthrown in the wilderness.6 Now these things were our examples, to the intent we should not lust after evil things, as they also lusted.7 Neither be ye idolaters, as were some of them; as it is written, The people sat down to eat and drink, and rose up to play.8 Neither let us commit fornication, as some of them committed, and fell in one day three and twenty thousand.9 Neither let us make trial of the Lord, as some of them made trial, and perished by the serpents.10 Neither murmur ye, as some of them murmured, and perished by the destroyer.11 Now these things happened unto them by way of example; and they were written for our admonition, upon whom the ends of the ages are come.12 Wherefore let him that thinketh he standeth take heed lest he fall.13 There hath no temptation taken you but such as man can bear: but God is faithful, who will not suffer you to be tempted above that ye are able; but will with the temptation make also the way of escape, that ye may be able to endure it.14 Wherefore, my beloved, flee from idolatry.15 I speak as to wise men; judge ye what I say.16 The cup of blessing which we bless, is it not a communion of the blood of Christ? The bread which we break, is it not a communion of the body of Christ?17 seeing that we, who are many, are one bread, one body: for we are all partake of the one bread.18 Behold Israel after the flesh: have not they that eat the sacrifices communion with the altar?19 What say I then? that a thing sacrificed to idols is anything, or that an idol is anything?20 But I say, that the things which the Gentiles sacrifice, they sacrifice to demons, and not to God: and I would not that ye should have communion with demons.21 Ye cannot drink the cup of the Lord, and the cup of demons: ye cannot partake of the table of the Lord, and of the table of demons.22 Or do we provoke the Lord to jealousy? are we stronger than he?23 All things are lawful; but not all things are expedient. All things are lawful; but not all things edify.24 Let no man seek his own, but each his neighbor’s good.25 Whatsoever is sold in the shambles, eat, asking no question for conscience’ sake,26 for the earth is the Lord’s, and the fulness thereof.27 If one of them that believe not biddeth you to a feast, and ye are disposed to go; whatsoever is set before you, eat, asking no question for conscience’ sake.28 But if any man say unto you, This hath been offered in sacrifice, eat not, for his sake that showed it, and for conscience sake:29 conscience, I say, not thine own, but the other’s; for why is my liberty judged by another conscience?30 If I partake with thankfulness, why am I evil spoken of for that for which I give thanks?31 Whether therefore ye eat, or drink, or whatsoever ye do, do all to the glory of God.32 Give no occasions of stumbling, either to Jews, or to Greeks, or to the church of God:33 even as I also please all men in all things, not seeking mine own profit, but the profit of the many, that they may be saved.

1. Korinter 10

Israel i ørkenen som advarende eksempel

1 Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. t 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, 3 og de spiste alle den samme åndelige mat t 4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus. t 5 Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen. t 6 Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det. t 7 Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. t t 8 Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker ble drept på én dag. t 9 La oss heller ikke utfordre Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene. t 10 Og dere må ikke være misfornøyde og klage, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av den ødeleggende engelen. t 11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. t 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! t

13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.t
14 Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære!t 15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? t 17 Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød. t 18 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret? t 19 Hva mener jeg med dette? At avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? t 20 Nei! Men det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde ånder. t 21 Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke være med ved Herrens bord og ved de onde ånders bord. t

22 Eller våger vi å egge Herren til harme? Er vi sterkere enn han?t

Samvittighetens frihet


23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. t 24 Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. t 25 Alt det som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet uten å spørre om det er offerkjøtt. 26 «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» t 27 Hvis dere blir innbudt av en ikke-troende, og dere sier ja til å komme, kan dere med god samvittighet spise alt som blir satt fram, uten å komme med spørsmål. 28 Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke – av hensyn til ham som sa det, og for samvittighetens skyld. t 29 Det er hans samvittighet jeg mener, ikke din egen! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? 30 Hvis jeg spiser dette med takk, hvorfor skal jeg da bli klandret for det jeg spiser? Jeg gjør det jo med takk til Gud. t 31 Men enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære! t 32 La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! 33 Jeg selv forsøker å være alle til lags. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.t