1 Corinthians 11
1 Be ye imitators of me, even as I also am of Christ.2 Now I praise you that ye remember me in all things, and hold fast the traditions, even as I delivered them to you.3 But I would have you know, that the head of every man is Christ; and the head of the woman is the man; and the head of Christ is God.4 Every man praying or prophesying, having his head covered, dishonoreth his head.5 But every woman praying or prophesying with her head unveiled dishonoreth her head; for it is one and the same thing as if she were shaven.6 For if a woman is not veiled, let her also be shorn: but if it is a shame to a woman to be shorn or shaven, let her be veiled.7 For a man indeed ought not to have his head veiled, forasmuch as he is the image and glory of God: but the woman is the glory of the man.8 For the man is not of the woman; but the woman of the man:9 for neither was the man created for the woman; but the woman for the man:10 for this cause ought the woman to have a sign of authority on her head, because of the angels.11 Nevertheless, neither is the woman without the man, nor the man without the woman, in the Lord.12 For as the woman is of the man, so is the man also by the woman; but all things are of God.13 Judge ye in yourselves: is it seemly that a woman pray unto God unveiled?14 Doth not even nature itself teach you, that, if a man have long hair, it is a dishonor to him?15 But if a woman have long hair, it is a glory to her: for her hair is given her for a covering.16 But if any man seemeth to be contentious, we have no such custom, neither the churches of God.17 But in giving you this charge, I praise you not, that ye come together not for the better but for the worse.18 For first of all, when ye come together in the church, I hear that divisions exist among you; and I partly believe it.19 For there must be also factions among you, that they that are approved may be made manifest among you.20 When therefore ye assemble yourselves together, it is not possible to eat the Lord’s supper:21 for in your eating each one taketh before other his own supper; and one is hungry, and another is drunken.22 What, have ye not houses to eat and to drink in? or despise ye the church of God, and put them to shame that have not? What shall I say to you? shall I praise you? In this I praise you not.23 For I received of the Lord that which also I delivered unto you, that the Lord Jesus in the night in which he was betrayed took bread;24 and when he had given thanks, he brake it, and said, This is my body, which is for you: this do in remembrance of me.25 In like manner also the cup, after supper, saying, This cup is the new covenant in my blood: this do, as often as ye drink it, in remembrance of me.26 For as often as ye eat this bread, and drink the cup, ye proclaim the Lord’s death till he come.27 Wherefore whosoever shall eat the bread or drink the cup of the Lord in an unworthy manner, shall be guilty of the body and the blood of the Lord.28 But let a man prove himself, and so let him eat of the bread, and drink of the cup.29 For he that eateth and drinketh, eateth and drinketh judgment unto himself, if he discern not the body.30 For this cause many among you are weak and sickly, and not a few sleep.31 But if we discerned ourselves, we should not be judged.32 But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world.33 Wherefore, my brethren, when ye come together to eat, wait one for another.34 If any man is hungry, let him eat at home; that your coming together be not unto judgment. And the rest will I set in order whensoever I come.
1. Korinter 11
1 Følg mitt eksempel, slik jeg følger Kristi eksempel.tNår menigheten samles
(11,2–14,40)
Kvinnene i menigheten
2 Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alle ting og holder fast på de overleveringer jeg har gitt videre til dere. 3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. t 4 En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. 5 Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet. Det er jo det samme som om hun var snauklipt. 6 Hvis hun ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. 7 Mannen må ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. t 8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. t 9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. t 10 Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn. 11 Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. 12 For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. 13 Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten å ha noe på hodet? 14 Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.
16 Hvis nå noen vil lage strid, så skal han vite at vi ikke har en skikk som denne, og heller ikke Guds menigheter.Herrens måltid
17 Jeg gir dere her mine påbud, og da er det én ting jeg ikke kan rose dere for: Dere samles på en slik måte at det ikke blir til gagn for dere, men til skade. 18 For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror at det er noe i det. t 19 For det må være partier blant dere, så det kan bli klart hvem det er som holder mål. t 20 Når dere da kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere holder. 21 For når dere spiser, holder enhver straks sitt eget måltid; den ene er sulten, og den andre fyller seg. t 22 Kan dere ikke spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet, og lar dere dem skamme seg som ingenting har? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, for dette får dere ingen ros av meg. t
23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere:
I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, t 24 takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» 25 Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» 26 For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. t 27 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens kalk på urett vis, forgår seg derfor mot Herrens eget legeme og blod. t 28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av kalken. t 29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens legeme, spiser og drikker seg selv til dom. 30 Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er døde. 31 Men dømte vi oss selv, ble vi ikke dømt.
32 Når vi dømmes av Herren, blir vi refset, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.t
33 Derfor, mine brødre: Når dere kommer sammen for å holde måltid, skal dere vente på hverandre! 34 Hvis noen er sulten, får han spise hjemme, for at ikke sammenkomstene deres skal føre dom over dere. Om de andre tingene skal jeg gi forskrifter når jeg kommer.
