1 Corinthians 13

1 If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.2 And if I have the gift of prophecy, and know all mysteries and all knowledge; and if I have all faith, so as to remove mountains, but have not love, I am nothing.3 And if I bestow all my goods to feed the poor, and if I give my body to be burned, but have not love, it profiteth me nothing.4 Love suffereth long, and is kind; love envieth not; love vaunteth not itself, is not puffed up,5 doth not behave itself unseemly, seeketh not its own, is not provoked, taketh not account of evil;6 rejoiceth not in unrighteousness, but rejoiceth with the truth;7 beareth all things, believeth all things, hopeth all things, endureth all things.8 Love never faileth: but whether there be prophecies, they shall be done away; whether there be tongues, they shall cease; whether there be knowledge, it shall be done away.9 For we know in part, and we prophesy in part;10 but when that which is perfect is come, that which is in part shall be done away.11 When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.12 For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.13 But now abideth faith, hope, love, these three; and the greatest of these is love.

1. Korinter 13

1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. t

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.t
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. t

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.t
8 Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. t 13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.