1 Corinthians 7

1 Now concerning the things whereof ye wrote: It is good for a man not to touch a woman.2 But, because of fornications, let each man have his own wife, and let each woman have her own husband.3 Let the husband render unto the wife her due: and likewise also the wife unto the husband.4 The wife hath not power over her own body, but the husband: and likewise also the husband hath not power over his own body, but the wife.5 Defraud ye not one the other, except it be by consent for a season, that ye may give yourselves unto prayer, and may be together again, that Satan tempt you not because of your incontinency.6 But this I say by way of concession, not of commandment.7 Yet I would that all men were even as I myself. Howbeit each man hath his own gift from God, one after this manner, and another after that.8 But I say to the unmarried and to widows, It is good for them if they abide even as I.9 But if they have not continency, let them marry: for it is better to marry than to burn.10 But unto the married I give charge, yea not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband11 (but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.12 But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.13 And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.14 For the unbelieving husband is sanctified in the wife, and the unbelieving wife is sanctified in the brother: else were your children unclean; but now are they holy.15 Yet if the unbelieving departeth, let him depart: the brother or the sister is not under bondage in such cases: but God hath called us in peace.16 For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?17 Only, as the Lord hath distributed to each man, as God hath called each, so let him walk. And so ordain I in all the churches.18 Was any man called being circumcised? Let him not become uncircumcised. Hath any been called in uncircumcision? Let him not be circumcised.19 Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing; but the keeping of the commandments of God.20 Let each man abide in that calling wherein he was called.21 Wast thou called being a bondservant? Care not for it: nay, even if thou canst become free, use it rather.22 For he that was called in the Lord being a bondservant, is the Lord’s freedman: likewise he that was called being free, is Christ’s bondservant.23 Ye were bought with a price; become not bondservants of men.24 Brethren, let each man, wherein he was called, therein abide with God.25 Now concerning virgins I have no commandment of the Lord: but I give my judgment, as one that hath obtained mercy of the Lord to be trustworthy.26 I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, namely, that it is good for a man to be as he is.27 Art thou bound unto a wife? Seek not to be loosed. Art thou loosed from a wife? Seek not a wife.28 But shouldest thou marry, thou hast not sinned; and if a virgin marry, she hath not sinned. Yet such shall have tribulation in the flesh: and I would spare you.29 But this I say, brethren, the time is shortened, that henceforth both those that have wives may be as though they had none;30 and those that weep, as though they wept not; and those that rejoice, as though they rejoiced not; and those that buy, as though they possessed not;31 and those that use the world, as not using it to the full: for the fashion of this world passeth away.32 But I would have you to be free from cares. He that is unmarried is careful for the things of the Lord, how he may please the Lord:33 but he that is married is careful for the things of the world, how he may please his wife,34 and is divided. So also the woman that is unmarried and the virgin is careful for the things of the Lord, that she may be holy both in body and in spirit: but she that is married is careful for the things of the world, how she may please her husband.35 And this I say for your own profit; not that I may cast a snare upon you, but for that which is seemly, and that ye may attend upon the Lord without distraction.36 But if any man thinketh that he behaveth himself unseemly toward his virgin daughter, if she be past the flower of her age, and if need so requireth, let him do what he will; he sinneth not; let them marry.37 But he that standeth stedfast in his heart, having no necessity, but hath power as touching in his own heart, to keep his own virgin daughter, shall do well.38 So then both he that giveth his own virgin daughter in marriage doeth well; and he that giveth her not in marriage shall do better.39 A wife is bound for so long time as her husband liveth; but if the husband be dead, she is free to be married to whom she will; only in the Lord.40 But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.

1. Korinter 7

Ekteskap og ugift stand

1 Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. t 2 Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann. t 3 Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. 4 Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp. 5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. 6 Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.

7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.t
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. 9 Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. t 10 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. t 11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. 12 Til de andre sier jeg – dette er mine egne ord, ikke Herrens: Dersom en kristen bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne. 13 Og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. 14 For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kone, og den ikketroende kone blir helliget gjennom den kristne bror. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige. 15 Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred.

16 Vet du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone?t
17 Likevel skal enhver bli på den plass i livet som Herren har tildelt ham, den han hadde da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. t 18 Om noen ble kalt som omskåren, skal han ikke forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåren, skal han ikke la seg omskjære. 19 For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. t 20 Enhver skal bli på den plass som var hans kall den gang han ble kalt. 21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. 22 For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell. t 23 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker. t

24 Brødre, enhver skal bli på den plass han hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud.
25 Om de ugifte har jeg ikke noe bud fra Herren. Men jeg sier min egen mening, og ved Herrens miskunn er det gitt meg å være tro. 26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift. t 27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. 28 Om du likevel gifter deg, gjør du ingen synd, og om en ung pike gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte vil få vanskeligheter som livet fører med seg, og dette vil jeg gjerne spare dere for. 29 Det jeg altså mener, brødre, er dette: Det er kort tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, t 30 de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, 31 og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For denne verden, slik den nå er, går under. t 32 Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. 33 Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags, t 34 og så blir han splittet. Den ugifte kvinne og den unge pike har omsorg for det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og sjel. Men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan være sin mann til lags.

35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å sette en felle for dere, men for at dere skal kunne leve sømmelig og holde dere trofast til Herren uten å bli trukket bort av noe.t
36 Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til piken sin, fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det. t 37 Men den som står fast i sitt forsett, som ikke kjenner seg under noen tvang og har herredømme over sin egen vilje og har bestemt seg til å la piken være som hun er, han gjør vel i det.

38 Så gjør altså den rett som gifter seg med piken sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre.
39 En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. t 40 Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener da også å ha Guds Ånd.