1 Samuel 1

1 Now there was a certain man of Ramathaim-zophim, of the hill-country of Ephraim, and his name was Elkanah, the son of Jeroham, the son of Elihu, the son of Tohu, the son of Zuph, an Ephraimite:2 and he had two wives; the name of the one was Hannah, and the name of other Peninnah: and Peninnah had children, but Hannah had no children.3 And this man went up out of his city from year to year to worship and to sacrifice unto Jehovah of hosts in Shiloh. And the two sons of Eli, Hophni and Phinehas, priests unto Jehovah, were there.4 And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:5 but unto Hannah he gave a double portion; for he loved Hannah, but Jehovah had shut up her womb.6 And her rival provoked her sore, to make her fret, because Jehovah had shut up her womb.7 And as he did so year by year, when she went up to the house of Jehovah, so she provoked her; therefore she wept, and did not eat.8 And Elkanah her husband said unto her, Hannah, why weepest thou? and why eatest thou not? and why is thy heart grieved? am not I better to thee than ten sons?

9 So Hannah rose up after they had eaten in Shiloh, and after they had drunk. Now Eli the priest was sitting upon his seat by the door-post of the temple of Jehovah.10 And she was in bitterness of soul, and prayed unto Jehovah, and wept sore.11 And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.

12 And it came to pass, as she continued praying before Jehovah, that Eli marked her mouth.13 Now Hannah, she spake in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she had been drunken.14 And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.15 And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Jehovah.16 Count not thy handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.17 Then Eli answered and said, Go in peace; and the God of Israel grant thy petition that thou hast asked of him.18 And she said, Let thy handmaid find favor in thy sight. So the woman went her way, and did eat; and her countenance was no more sad.

19 And they rose up in the morning early, and worshipped before Jehovah, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Jehovah remembered her.20 And it came to pass, when the time was come about, that Hannah conceived, and bare a son; and she called his name Samuel, saying, Because I have asked him of Jehovah.

21 And the man Elkanah, and all his house, went up to offer unto Jehovah the yearly sacrifice, and his vow.22 But Hannah went not up; for she said unto her husband, I will not go up until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Jehovah, and there abide for ever.23 And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only Jehovah establish his word. So the woman tarried and gave her son suck, until she weaned him.24 And when she had weaned him, she took him up with her, with three bullocks, and one ephah of meal, and a bottle of wine, and brought him unto the house of Jehovah in Shiloh: and the child was young.25 And they slew the bullock, and brought the child to Eli.26 And she said, Oh, my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto Jehovah.27 For this child I prayed; and Jehovah hath given me my petition which I asked of him:28 therefore also I have granted him to Jehovah; as long as he liveth he is granted to Jehovah. And he worshipped Jehovah there.

1. Samuelsbok 1

Samuel blir født

1 I Ramatajim i Efraim-fjellene bodde det en mann av Sufætten som hette Elkana. Hans far hette Jeroham og var sønn av Elihu og sønnesønn av Tohu, som var sønn av efraimitten Suf. t t 2 Elkana hadde to koner. Den ene hette Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna var barnløs. 3 Denne mannen drog hvert år opp fra hjembygden sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var de to Eli-sønnene Hofni og Pinhas prester for Herren. t t 4 Når Elkana holdt offermåltid, gav han sin kone Peninna og alle sønnene og døtrene hennes hver sitt stykke av offerkjøttet, t 5 men Hanna fikk dobbelt så mye. For han holdt mest av Hanna, enda Herren hadde stengt hennes morsliv. t 6 Medhustruen, som var imot henne, terget henne stadig og ville gjøre henne motløs, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv. t 7 Slik gikk det år etter år. Hver gang Hanna drog opp til Herrens hus, terget Peninna henne. Da gråt hun og ville ikke spise.

8 Men Elkana, mannen hennes, sa til henne: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?»
9 En gang de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og trådte fram for Herrens åsyn. Eli, overpresten, satt på sin stol ved dørstolpen i Herrens tempel. t 10 I sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. 11 Hun gav et løfte og sa: «Herre, Allhærs Gud! Dersom du vil se hvor vondt din tjenestekvinne har det, og komme meg i hu og ikke glemme din tjenestekvinne, men la meg få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele livet, og det skal aldri komme rakekniv på hodet hans.» t t 12 Slik bad Hanna lenge til Herren, og Eli fulgte munnen hennes med øynene. 13 Det var inne i seg hun bad; hun rørte bare leppene, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli hun var drukken, 14 og han sa til henne: «Hvor lenge vil du oppføre deg som drukken? Se til å få rusen av deg!» 15 «Nei, herre,» svarte Hanna, «jeg er en ulykkelig kvinne. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg bare klager min nød for Herren. 16 Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For jeg har hele tiden talt ut av min store sorg og smerte.» 17 Da sa Eli: «Gå bort i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.»

18 Hanna svarte: «Måtte din tjenestekvinne finne godvilje hos deg!» Deretter gikk hun sin vei; hun fikk seg mat og så ikke lenger så sorgfull ut.
19 Neste morgen stod de tidlig opp, bøyde seg og tilbad Herren. Så gav de seg på hjemvei og kom til Rama. Og da Elkana igjen var sammen med sin kone Hanna, kom Herren henne i hu.

20 Før året var omme, ble hun med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel; «for jeg har bedt Herren om ham,» sa hun.t t
21 Da så Elkana drog opp igjen med alt husfolket sitt og skulle bære det årlige slaktofferet og løfteofferet fram for Herren, t 22 ble ikke Hanna med. Hun sa til mannen sin: «Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren, og siden være der all sin tid.»

23 «Gjør som du synes best,» svarte hennes mann Elkana. «Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord!» Så ble kvinnen hjemme og gav gutten bryst til han var avvent.
24 Men da hun hadde avvent ham, drog hun opp med ham. Hun hadde med seg en treårsgammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin og førte ham til Herrens hus i Sjilo. Han var da bare smågutten. t 25 Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli. 26 «Hør meg, herre!» sa hun. «Så sant du lever, herre, jeg er den kvinnen som stod her hos deg og bad til Herren. 27 Denne gutten var det jeg bad om, og Herren har hørt min bønn. 28 Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid; det var for Herrens skyld jeg bad om ham.» Så bøyde de seg og tilbad Herren der.