1 Samuel 15

1 And Samuel said unto Saul, Jehovah sent me to anoint thee to be king over his people, over Israel: now therefore hearken thou unto the voice of the words of Jehovah.2 Thus saith Jehovah of hosts, I have marked that which Amalek did to Israel, how he set himself against him in the way, when he came up out of Egypt.3 Now go and smite Amalek, and utterly destroy all that they have, and spare them not; but slay both man and woman, infant and suckling, ox and sheep, camel and ass.

4 And Saul summoned the people, and numbered them in Telaim, two hundred thousand footmen, and ten thousand men of Judah.5 And Saul came to the city of Amalek, and laid wait in the valley.6 And Saul said unto the Kenites, Go, depart, get you down from among the Amalekites, lest I destroy you with them; for ye showed kindness to all the children of Israel, when they came up out of Egypt. So the Kenites departed from among the Amalekites.7 And Saul smote the Amalekites, from Havilah as thou goest to Shur, that is before Egypt.8 And he took Agag the king of the Amalekites alive, and utterly destroyed all the people with the edge of the sword.9 But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and would not utterly destroy them: but everything that was vile and refuse, that they destroyed utterly.

10 Then came the word of Jehovah unto Samuel, saying,11 It repenteth me that I have set up Saul to be king; for he is turned back from following me, and hath not performed my commandments. And Samuel was wroth; and he cried unto Jehovah all night.12 And Samuel rose early to meet Saul in the morning; and it was told Samuel, saying, Saul came to Carmel, and, behold, he set him up a monument, and turned, and passed on, and went down to Gilgal.13 And Samuel came to Saul; and Saul said unto him, Blessed be thou of Jehovah: I have performed the commandment of Jehovah.14 And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?15 And Saul said, They have brought them from the Amalekites: for the people spared the best of the sheep and of the oxen, to sacrifice unto Jehovah thy God; and the rest we have utterly destroyed.16 Then Samuel said unto Saul, Stay, and I will tell thee what Jehovah hath said to me this night. And he said unto him, Say on.

17 And Samuel said, Though thou wast little in thine own sight, wast thou not made the head of the tribes of Israel? And Jehovah anointed thee king over Israel;18 and Jehovah sent thee on a journey, and said, Go, and utterly destroy the sinners the Amalekites, and fight against them until they be consumed.19 Wherefore then didst thou not obey the voice of Jehovah, but didst fly upon the spoil, and didst that which was evil in the sight of Jehovah?20 And Saul said unto Samuel, Yea, I have obeyed the voice of Jehovah, and have gone the way which Jehovah sent me, and have brought Agag the king of Amalek, and have utterly destroyed the Amalekites.21 But the people took of the spoil, sheep and oxen, the chief of the devoted things, to sacrifice unto Jehovah thy God in Gilgal.22 And Samuel said, Hath Jehovah as great delight in burnt-offerings and sacrifices, as in obeying the voice of Jehovah? Behold, to obey is better than sacrifice, and to hearken than the fat of rams.23 For rebellion is as the sin of witchcraft, and stubbornness is as idolatry and teraphim. Because thou hast rejected the word of Jehovah, he hath also rejected thee from being king.

24 And Saul said unto Samuel, I have sinned; for I have transgressed the commandment of Jehovah, and thy words, because I feared the people, and obeyed their voice.25 Now therefore, I pray thee, pardon my sin, and turn again with me, that I may worship Jehovah.26 And Samuel said unto Saul, I will not return with thee; for thou hast rejected the word of Jehovah, and Jehovah hath rejected thee from being king over Israel.27 And as Samuel turned about to go away, Saul laid hold upon the skirt of his robe, and it rent.28 And Samuel said unto him, Jehovah hath rent the kingdom of Israel from thee this day, and hath given it to a neighbor of thine, that is better than thou.29 And also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent.30 Then he said, I have sinned: yet honor me now, I pray thee, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship Jehovah thy God.31 So Samuel turned again after Saul; and Saul worshipped Jehovah.

32 Then said Samuel, Bring ye hither to me Agag the king of the Amalekites. And Agag came unto him cheerfully. And Agag said, Surely the bitterness of death is past.33 And Samuel said, As thy sword hath made women childless, so shall thy mother be childless among women. And Samuel hewed Agag in pieces before Jehovah in Gilgal.

34 Then Samuel went to Ramah; and Saul went up to his house to Gibeah of Saul.35 And Samuel came no more to see Saul until the day of his death; for Samuel mourned for Saul: and Jehovah repented that he had made Saul king over Israel.

1. Samuelsbok 15

Herren forkaster Saul

1 Samuel sa til Saul: «Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Lyd nå Herrens ord. 2 Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg vil straffe amalekittene for det de gjorde mot Israel, at de la hindringer i veien for israelittene da de drog opp fra Egypt. t 3 Dra nå ut og slå amalekittene. Bannlys alt som hører dem til, og vis ingen barmhjertighet. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!» t

4 Saul kalte folket til våpen og mønstret dem i Tela’im. Det var to hundre tusen mann, og av dem var ti tusen fra Juda.t
5 Da Saul kom til amalekittenes by, la han folk i bakhold nede i dalen.

6 Til kenittene sa han: «Skill lag med amalekittene og dra bort, så jeg ikke gjør ende på dere sammen med dem. For dere gjorde vel mot israelittene da de drog opp fra Egypt.» Da skilte kenittene lag med amalekittene.
7 Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sjur, som ligger øst for Egypt. t t 8 Han fanget amalekittkongen Agag levende. Hele folket bannlyste han og hogg dem ned med sverd.

9 Men Saul og hans menn sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, gjøfeet og lammene. De sparte alt som var noe verd, og ville ikke bannlyse det. Men alt fe som var verdiløst og dårlig, slo de med bann.t
10 Da kom Herrens ord til Samuel: 11 «Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge; for han har vendt seg bort fra meg og ikke gjort etter mitt ord.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten. t

12 Morgenen etter stod han tidlig opp for å møte Saul. Da ble det meldt til Samuel: «Saul kom til Karmel og reiste seg et minnesmerke der. Deretter brøt han opp og drog nedover til Gilgal.»t
13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.» 14 Samuel sa: «Hva er det da for breking som låter for ørene mine, og hva er det for rauting jeg hører?» 15 «Det er noen dyr de har tatt med fra amalekittene,» svarte Saul. «Folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud, men resten har vi bannlyst.» 16 Da sa Samuel til Saul: «Hold opp! Jeg skal kunngjøre deg hva Herren har talt til meg i natt.» «Tal!» svarte Saul. 17 Samuel sa: «Selv om du har så små tanker om deg selv, er du likevel høvding for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel. t 18 Han sendte deg av sted og sa: Gå og bannlys amalekittene, dette syndige folket, og strid mot dem til du har gjort ende på dem! 19 Hvorfor adlød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?» 20 Saul svarte: «Jeg adlød Herrens ord og gikk den veien Herren sendte meg. Jeg førte Agag, amalekittkongen, hit, og gjorde ende på amalekittene.

21 Men folket tok en del småfe og storfe av byttet, det beste av det som var bannlyst, for å ofre det til Herren din Gud her i Gilgal.»

22 Da sa Samuel:
«Bryr Herren seg om brennoffer ¬og slaktoffer
som han bryr seg om lydighet ¬mot Herrens ord?
Nei, lydighet er bedre ¬enn slaktoffer
og villighet bedre ¬enn fett av værer.t

23 Trass er jevngodt ¬med spådoms-synd,
gjenstridighet er ¬som avgudsdyrkelse.
Fordi du har forkastet ¬Herrens ord,
har han forkastet deg ¬som konge.»
24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet; for jeg har overtrådt Herrens ord og dine påbud. Jeg var redd folket og gav etter for dem. 25 Men tilgi nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.» 26 Samuel svarte: «Jeg blir ikke med deg tilbake. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg; du skal ikke lenger være konge over Israel.» 27 Dermed snudde Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten på kappen hans, så den revnet. 28 Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, en som er bedre enn du. t 29 Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske så han trenger å angre.» t 30 Saul svarte: «Jeg har syndet. Men vis meg likevel ære mens de eldste i folket mitt og hele Israel er til stede. Bli med meg tilbake så jeg kan tilbe Herren din Gud.»

31 Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren.
32 Deretter sa Samuel: «Før Agag, amalekittkongen, hit til meg.» Skjelvende kom Agag fram for ham og sa: «Sannelig, døden er bitter!»

33 Samuel svarte:
«Som ditt sverd rev barna bort ¬fra mødrene,
skal din mor bli barnløs, ¬mer enn andre kvinner.»
Så hogg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal.
34 Samuel gav seg på vei til Rama, og Saul drog hjem til Sauls Gibea.

35 Og Samuel besøkte ikke Saul mer så lenge han levde, for han sørget over Saul.
Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.