1 Samuel 2
1 And Hannah prayed, and said: My heart exulteth in Jehovah; My horn is exalted in Jehovah; My mouth is enlarged over mine enemies; Because I rejoice in thy salvation.
2 There is none holy as Jehovah; For there is none besides thee, Neither is there any rock like our God.
3 Talk no more so exceeding proudly; Let not arrogancy come out of your mouth; For Jehovah is a God of knowledge, And by him actions are weighed.
4 The bows of the mighty men are broken; And they that stumbled are girded with strength.
5 They that were full have hired out themselves for bread; And they that were hungry have ceased to hunger: Yea, the barren hath borne seven; And she that hath many children languisheth.
6 Jehovah killeth, and maketh alive: He bringeth down to Sheol, and bringeth up.
7 Jehovah maketh poor, and maketh rich: He bringeth low, he also lifteth up.
8 He raiseth up the poor out of the dust, He lifteth up the needy from the dunghill, To make them sit with princes, And inherit the throne of glory: For the pillars of the earth are Jehovah’s, And he hath set the world upon them.
9 He will keep the feet of his holy ones; But the wicked shall be put to silence in darkness; For by strength shall no man prevail.
10 They that strive with Jehovah shall be broken to pieces; Against them will he thunder in heaven: Jehovah will judge the ends of the earth; And he will give strength unto his king, And exalt the horn of his anointed.
11 And Elkanah went to Ramah to his house. And the child did minister unto Jehovah before Eli the priest.
12 Now the sons of Eli were base men; they knew not Jehovah.13 And the custom of the priests with the people was, that, when any man offered sacrifice, the priest’s servant came, while the flesh was boiling, with a flesh-hook of three teeth in his hand;14 and he struck it into the pan, or kettle, or caldron, or pot; all that the flesh-hook brought up the priest took therewith. So they did in Shiloh unto all the Israelites that came thither.15 Yea, before they burnt the fat, the priest’s servant came, and said to the man that sacrificed, Give flesh to roast for the priest; for he will not have boiled flesh of thee, but raw.16 And if the man said unto him, They will surely burn the fat first, and then take as much as thy soul desireth; then he would say, Nay, but thou shalt give it me now: and if not, I will take it by force.17 And the sin of the young men was very great before Jehovah; for the men despised the offering of Jehovah.
18 But Samuel ministered before Jehovah, being a child, girded with a linen ephod.19 Moreover his mother made him a little robe, and brought it to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.20 And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.21 And Jehovah visited Hannah, and she conceived, and bare three sons and two daughters. And the child Samuel grew before Jehovah.
22 Now Eli was very old; and he heard all that his sons did unto all Israel, and how that they lay with the women that did service at the door of the tent of meeting.23 And he said unto them, Why do ye such things? for I hear of your evil dealings from all this people.24 Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make Jehovah’s people to transgress.25 If one man sin against another, God shall judge him; but if a man sin against Jehovah, who shall entreat for him? Notwithstanding, they hearkened not unto the voice of their father, because Jehovah was minded to slay them.26 And the child Samuel grew on, and increased in favor both with Jehovah, and also with men.
27 And there came a man of God unto Eli, and said unto him, Thus saith Jehovah, Did I reveal myself unto the house of thy father, when they were in Egypt in bondage to Pharaoh’s house?28 and did I choose him out of all the tribes of Israel to be my priest, to go up unto mine altar, to burn incense, to wear an ephod before me? and did I give unto the house of thy father all the offerings of the children of Israel made by fire?29 Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in my habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?30 Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.31 Behold, the days come, that I will cut off thine arm, and the arm of thy father’s house, that there shall not be an old man in thy house.32 And thou shalt behold the affliction of my habitation, in all the wealth which God shall give Israel; and there shall not be an old man in thy house for ever.33 And the man of thine, whom I shall not cut off from mine altar, shall be to consume thine eyes, and to grieve thy heart; and all the increase of thy house shall die in the flower of their age.34 And this shall be the sign unto thee, that shall come upon thy two sons, on Hophni and Phinehas: in one day they shall die both of them.35 And I will raise me up a faithful priest, that shall do according to that which is in my heart and in my mind: and I will build him a sure house; and he shall walk before mine anointed for ever.36 And it shall come to pass, that every one that is left in thy house shall come and bow down to him for a piece of silver and a loaf of bread, and shall say, Put me, I pray thee, into one of the priests’ offices, that I may eat a morsel of bread.
1. Samuelsbok 2
Hannas lovsang
1 Hanna bad og sa: t t
Mitt hjerte fryder seg i Herren,
Herren gir meg stor kraft.
Nå kan jeg le av mine fiender,
for jeg gleder meg ¬over din frelse.
2 Ingen er hellig som Herren,
for ingen er til uten du;
det er ingen klippe ¬som vår Gud. t t
3 Slutt med alt det stolte skryt,
hold opp med all den frekke ¬tale!
For Herren er en Gud ¬som allting vet,
han prøver hver en gjerning.
4 Stridsmenns buer ¬brytes i stykker,
men de trette ruster seg ¬med kraft.
5 Mette må tjene for sitt brød,
men sultne slipper Πhungre mer.
Barnløs kvinne får sju sønner,
den barnrike visner bort. t
6 Herren tar liv og gir liv,
han sender mennesker ¬til dødsriket
og kan føre dem opp derfra. t
7 Herren gjør fattig, ¬og han gjør rik,
han fornedrer, ¬og han opphøyer.
8 Han reiser de ringe ¬opp av støvet,
og løfter de fattige fra asken.
Han lar dem sitte ¬sammen med stormenn
og gir dem en ærefull plass.
For jordens søyler ¬hører Herren til,
han bygde verden opp på dem. t
9 Han verner sine fromme ¬på veien,
men de onde forgår i mørket.
For ingen er sterk i egen ¬kraft.
10 De som strider mot Herren, ¬går til grunne.
Han lar det tordne over dem ¬fra himmelen,
Herren dømmer den vide jord.
Måtte han gi sin konge styrke
og gi sin salvede stor kraft!
t t
11 Så drog Elkana hjem til Rama. Men gutten ble der og gjorde tjeneste for Herren, og Eli, overpresten, hadde tilsyn med ham.tEli-sønnenes ondskap
12 Elis sønner var gudløse menn. De kjente ikke Herren t 13 og brydde seg ikke om hva prestene hadde rett til å kreve av folket. Når noen bar fram et slaktoffer, kom prestens tjener mens de kokte kjøttet. Han hadde med seg en tretindet gaffel. t 14 Den stakk han ned i pannen eller gryten, kjelen eller krukken, og alt det som kom opp med gaffelen, tok presten selv. Slik bar de seg at mot israelittene som kom til Sjilo. 15 Enda før de hadde brent fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: «Hit med stekekjøtt til presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.» t 16 Dersom mannen da svarte: «Først må fettet brennes, siden kan du ta det du vil,» så sa tjeneren: «Nei, gi meg det straks, ellers tar jeg det med makt.» t
17 Den synden de unge mennene gjorde for Herrens åsyn, var meget stor; de ringeaktet Herrens offer.
18 Imens gjorde Samuel tjeneste for Herren; alt som gutt bar han presteklær av lin. 19 Moren laget hvert år en liten kjortel til ham. Den tok hun med når hun sammen med mannen sin drog opp for å bære fram det årlige slaktofferet. 20 Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Måtte Herren gi deg barn igjen med denne kvinnen istedenfor ham som hun bad om for Herrens skyld.» Så drog de hjem igjen.
21 Herren tok seg av Hanna, og hun ble med barn. Hun fikk tre sønner og to døtre. Men gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22 Eli var nå meget gammel. Da han fikk høre hva sønnene hans gjorde mot alle israelittene, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet, t t 23 sa han til dem: «Hvorfor gjør dere slikt? Jeg hører alle mennesker tale om deres onde ferd. 24 Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte som går om dere i Herrens folk, etter det jeg hører. 25 Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham?» Men de hørte ikke på faren, for Herren ville at de skulle dø.
26 Gutten Samuel vokste og ble stor og var til glede både for Herren og for mennesker.tEli-ætten blir forkastet
27 Det kom en gudsmann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg for din fars ætt da den var i Egypt og måtte trelle for farao og hans menn. 28 Og jeg valgte den ut blant alle Israels stammer til å gjøre prestetjeneste for meg, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære presteklær for mitt åsyn. Din fars ætt har jeg gitt retten til alle israelittenes ildoffer. t 29 Hvorfor viser du forakt for mitt slaktoffer og mitt grødeoffer som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere feter dere med det beste av alle offergavene som mitt folk Israel bærer fram? 30 Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Jeg har nok sagt at din ætt og din fars ætt skal gjøre tjeneste for mitt åsyn for alltid. Men nå lyder ordet fra Herren: Det skal ikke skje! Jeg vil ære dem som ærer meg, men de som ringeakter meg, skal bli til skamme. t 31 Dager skal komme da jeg bryter både din makt og makten til farsætten din, så ingen blir gammel i din ætt. t 32 Da skal du se med lengsel på alt det gode jeg gjør mot Israel, men i din ætt skal det aldri finnes noen som blir gammel. 33 Bare en eneste mann i din ætt vil jeg la være å rydde bort fra mitt alter. Jeg vil la dine øyne slokne og ditt liv tæres bort, og alle som vokser opp i din ætt, skal dø i sin beste alder. 34 Et tegn på det skal du få i det som kommer til å ramme begge sønnene dine, Hofni og Pinhas: De skal begge dø på samme dag. t 35 Så skal jeg innsette en trofast prest som gjør det jeg ønsker og vil. Jeg vil bygge opp en varig ætt for ham, og han skal gjøre tjeneste hos min salvede alle sine dager. t 36 Det skal gå slik at de som er igjen av din ætt, kommer og ber ham på sine knær om et pengestykke og en brødbit og sier: «La meg få være med i et av prestelaugene så jeg kan få litt mat å spise.»t