1 Thessalonians 3

1 Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;2 and sent Timothy, our brother and God’s minister in the gospel of Christ, to establish you, and to comfort you concerning your faith;3 that no man be moved by these afflictions; for yourselves know that hereunto we are appointed.4 For verily, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction; even as it came to pass, and ye know.5 For this cause I also, when I could no longer forbear, sent that I might know your faith, lest by any means the tempter had tempted you, and our labor should be in vain.6 But when Timothy came even now unto us from you, and brought us glad tidings of your faith and love, and that ye have good remembrance of us always, longing to see us, even as we also to see you;7 for this cause, brethren, we were comforted over you in all our distress and affliction through your faith:8 for now we live, if ye stand fast in the Lord.9 For what thanksgiving can we render again unto God for you, for all the joy wherewith we joy for your sakes before our God;10 night and day praying exceedingly that we may see your face, and may perfect that which is lacking in your faith?11 Now may our God and Father himself, and our Lord Jesus, direct our way unto you:12 and the Lord make you to increase and abound in love one toward another, and toward all men, even as we also do toward you;13 to the end he may establish your hearts unblameable in holiness before our God and Father, at the coming of our Lord Jesus with all his saints.

1. Tessaloniker 3

1  t Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten 2 tt og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere 3 t så ingen skulle vakle under denne motgangen. For dere vet jo selv at dette er lagt på oss. 4 t Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet.

5 t Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.
6  t Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig husker på oss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere. 7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår motgang og nød. 8 Nå lever vi, siden dere står fast i Herren. 9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere?

10 t Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro.
11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere! 12 t Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! 13 tt Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. {{Amen.}}