2 Corinthians 11

1 Would that ye could bear with me in a little foolishness: but indeed ye do bear with me.2 For I am jealous over you with a godly jealousy: for I espoused you to one husband, that I might present you as a pure virgin to Christ.3 But I fear, lest by any means, as the serpent beguiled Eve in his craftiness, your minds should be corrupted from the simplicity and the purity that is toward Christ.4 For if he that cometh preacheth another Jesus, whom we did not preach, or if ye receive a different spirit, which ye did not receive, or a different gospel, which ye did not accept, ye do well to bear with him.5 For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.6 But though I be rude in speech, yet am I not in knowledge; nay, in every way have we made this manifest unto you in all things.7 Or did I commit a sin in abasing myself that ye might be exalted, because I preached to you the gospel of God for nought?8 I robbed other churches, taking wages of them that I might minister unto you;9 and when I was present with you and was in want, I was not a burden on any man; for the brethren, when they came from Macedonia, supplied the measure of my want; and in everything I kept myself from being burdensome unto you, and so will I keep myself.10 As the truth of Christ is in me, no man shall stop me of this glorying in the regions of Achaia.11 Wherefore? because I love you not? God knoweth.12 But what I do, that I will do, that I may cut off occasion from them that desire an occasion; that wherein they glory, they may be found even as we.13 For such men are false apostles, deceitful workers, fashioning themselves into apostles of Christ.14 And no marvel; for even Satan fashioneth himself into an angel of light.15 It is no great thing therefore if his ministers also fashion themselves as ministers of righteousness, whose end shall be according to their works.16 I say again, let no man think me foolish; but if ye do, yet as foolish receive me, that I also may glory a little.17 That which I speak, I speak not after the Lord, but as in foolishness, in this confidence of glorying.18 Seeing that many glory after the flesh, I will glory also.19 For ye bear with the foolish gladly, being wise yourselves.20 For ye bear with a man, if he bringeth you into bondage, if he devoureth you, if he taketh you captive, if he exalteth himself, if he smiteth you on the face.21 I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.22 Are they Hebrews? so am I. Are they Israelites? so am I. Are they the seed of Abraham? so am I.23 Are they ministers of Christ? (I speak as one beside himself) I more; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths oft.24 Of the Jews five times received I forty stripes save one.25 Thrice was I beaten with rods, once was I stoned, thrice I suffered shipwreck, a night and a day have I been in the deep;26 in journeyings often, in perils of rivers, in perils of robbers, in perils from my countrymen, in perils from the Gentiles, in perils in the city, in perils in the wilderness, in perils in the sea, in perils among false brethren;27 in labor and travail, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, in cold and nakedness.28 Besides those things that are without, there is that which presseth upon me daily, anxiety for all the churches.29 Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?30 If I must needs glory, I will glory of the things that concern my weakness.31 The God and Father of the Lord Jesus, he who is blessed for evermore knoweth that I lie not.32 In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me:33 and through a window was I let down in a basket by the wall, and escaped his hands.

2. Korinter 11

Paulus og de falske apostlene

1 Jeg skulle ønske at dere ville tåle litt galskap av meg! Ja, dere får tåle det! 2 t For jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har lovet dere bort til Kristus, og bare til ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. 3 t Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 4 t For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot. 5 t Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene.

6 t Om jeg kanskje er ulærd i talekunst, er jeg ikke uten kunnskap, og den har jeg alltid og i alle spørsmål lagt fram for dere.
7  t Var det kanskje en synd av meg at jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling, og dermed ydmyket meg selv for å opphøye dere? 8 t Andre menigheter har jeg nærmest plyndret; jeg fikk lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere. 9 tt Da jeg var hos dere, ble jeg ikke til byrde for noen av dere når jeg trengte noe. For brødrene som kom fra Makedonia, ga meg det jeg manglet. På alle måter passet jeg på å klare meg uten hjelp fra dere, og det skal jeg også gjøre heretter. 10 t Så visst som Kristi sannhet bor i meg, denne æren skal ingen i hele Akaia få ta fra meg!

11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør.
12 Men det jeg har gjort hittil, vil jeg fortsatt gjøre. For noen vil gjerne ha skryt for at de er slik som jeg, men den muligheten skal jeg avskjære dem fra. 13 t Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. 14 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel.

15 Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

Paulus' lidelser som apostel

21 Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags!
Men det de andre våger, våger vel også jeg – nå taler jeg i vanvidd. 22 t Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams etterkommere? Det er også jeg. 23 tt Er de Kristi tjenere? Jeg sier i mitt vanvidd: Jeg er det enda mer. Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. 24 t Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slagene på ett nær. 25 t Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 t Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske søsken, 27 t i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene.

29 t Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
30  t Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet. 31 Jeg lyver ikke, det vet Gud, vår Herre Jesu Far, som er velsignet i evighet! 32 tt I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter i byen for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hendene hans.