2 Corinthians 2
1 But I determined this for myself, that I would not come again to you with sorrow.2 For if I make you sorry, who then is he that maketh me glad but he that is made sorry by me?3 And I wrote this very thing, lest, when I came, I should have sorrow from them of whom I ought to rejoice; having confidence in you all, that my joy is the joy of you all.4 For out of much affliction and anguish of heart I wrote unto you with many tears; not that ye should be made sorry, but that ye might know the love that I have more abundantly unto you.5 But if any hath caused sorrow, he hath caused sorrow, not to me, but in part (that I press not too heavily) to you all.6 Sufficient to such a one is this punishment which was inflicted by the many;7 so that contrariwise ye should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his overmuch sorrow.8 Wherefore I beseech you to confirm your love toward him.9 For to this end also did I write, that I might know the proof of you, whether ye are obedient in all things.10 But to whom ye forgive anything, I forgive also: for what I also have forgiven, if I have forgiven anything, for your sakes have I forgiven it in the presence of Christ;11 that no advantage may be gained over us by Satan: for we are not ignorant of his devices.12 Now when I came to Troas for the gospel of Christ, and when a door was opened unto me in the Lord,13 I had no relief for my spirit, because I found not Titus my brother: but taking my leave of them, I went forth into Macedonia.14 But thanks be unto God, who always leadeth us in triumph in Christ, and maketh manifest through us the savor of his knowledge in every place.15 For we are a sweet savor of Christ unto God, in them that are saved, and in them that perish;16 to the one a savor from death unto death; to the other a savor from life unto life. And who is sufficient for these things?17 For we are not as the many, corrupting the word of God: but as of sincerity, but as of God, in the sight of God, speak we in Christ.
2. Korinter 2
1 t t Jeg hadde altså bestemt meg for at jeg ikke ville komme en gang til og skape sorg hos dere. 2 Hvis jeg gir dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad? Bare den jeg selv har gitt sorg. 3 t Det var jo derfor jeg skrev. Jeg ville ikke komme og bli sorgfull av dem som skulle gjøre meg glad. Og jeg har den tillit til dere alle at min glede også er deres.
4 t I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forstå hvor høyt jeg elsker dere.Forlik og tilgivelse
5 Men om noen har gitt grunn til sorg, er det ikke meg han har gitt sorg, men dere alle – eller de fleste av dere, for ikke å overdrive. 6 Men straffen flertallet ga denne mannen, er tilstrekkelig. 7 t Nå skal dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt knust av sorgen. 8 Derfor oppfordrer jeg dere til å møte ham med kjærlighet. 9 For jeg skrev til dere nettopp for å bli klar over om dere holder mål og er lydige i alt. 10 Den som dere tilgir, tilgir også jeg. Ja, hvis jeg i det hele tatt har noe å tilgi, har jeg for Kristi ansikt tilgitt det for deres skyld,
11 tt så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.I Kristi triumftog
12 t Da jeg kom til Troas med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg. 13 tt Likevel var jeg urolig fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia. 14 t Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. 15 t For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: 16 t en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst. Hvem er vel i stand til dette? 17 t Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.
