2 Corinthians 3

1 Are we beginning again to commend ourselves? or need we, as do some, epistles of commendation to you or from you?2 Ye are our epistle, written in our hearts, known and read of all men;3 being made manifest that ye are an epistle of Christ, ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tables of stone, but in tables that are hearts of flesh.4 And such confidence have we through Christ to God-ward:5 not that we are sufficient of ourselves, to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God;6 who also made us sufficient as ministers of a new covenant; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.7 But if the ministration of death, written, and engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which glory was passing away:8 how shall not rather the ministration of the spirit be with glory?9 For if the ministration of condemnation hath glory, much rather doth the ministration of righteousness exceed in glory.10 For verily that which hath been made glorious hath not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasseth.11 For if that which passeth away was with glory, much more that which remaineth is in glory.12 Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,13 and are not as Moses, who put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:14 but their minds were hardened: for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remaineth, it not being revealed to them that it is done away in Christ.15 But unto this day, whensoever Moses is read, a veil lieth upon their heart.16 But whensoever it shall turn to the Lord, the veil is taken away.17 Now the Lord is the Spirit: and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.18 But we all, with unveiled face beholding as in a mirror the glory of the Lord, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord the Spirit.

2. Korinter 3

Tjenere for den nye pakt

1  t Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Trenger vel vi anbefalingsbrev fra dere eller til dere, slik som visse andre? 2 tt Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

3 t For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.
4 Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus. 5 t Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det, 6 t han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. 7 t Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver hugget i stein, var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses. Så klart strålte det, enda glansen tok slutt. 8 Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste? 9 t For hadde den tjeneste som fører til fordømmelse, en herlig glans, så må den tjeneste som fører til rettferdighet, stråle med en enda rikere glans. 10 Ja, det som den gang strålte så klart, har nå helt mistet sin glans. For nå stråler en herlighet som er så uendelig mye klarere.

11 Men når det som tok slutt, strålte så herlig, hvor mye herligere er ikke da glansen av det som består?
12 Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. 13 t Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt. 14 tt Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. 15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven. 16 t Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 17 t Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18 t Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.