2 Corinthians 8
1 Moreover, brethren, we make known to you the grace of God which hath been given in the churches of Macedonia;2 how that in much proof of affliction the abundance of their joy and their deep poverty abounded unto the riches of their liberality.3 For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, they gave of their own accord,4 beseeching us with much entreaty in regard of this grace and the fellowship in the ministering to the saints:5 and this, not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.6 Insomuch that we exhorted Titus, that as he made a beginning before, so he would also complete in you this grace also.7 But as ye abound in everything, in faith, and utterance, and knowledge, and in all earnestness, and in your love to us, see that ye abound in this grace also.8 I speak not by way of commandment, but as proving through the earnestness of others the sincerity also of your love.9 For ye know the grace of our Lord Jesus Christ, that, though he was rich, yet for your sakes he became poor, that ye through his poverty might become rich.10 And herein I give my judgment: for this is expedient for you, who were the first to make a beginning a year ago, not only to do, but also to will.11 But now complete the doing also; that as there was the readiness to will, so there may be the completion also out of your ability.12 For if the readiness is there, it is acceptable according as a man hath, not according as he hath not.13 For I say not this that others may be eased and ye distressed;14 but by equality: your abundance being a supply at this present time for their want, that their abundance also may become a supply for your want; that there may be equality:15 as it is written, He that gathered much had nothing over; and he that gathered little had no lack.16 But thanks be to God, who putteth the same earnest care for you into the heart of Titus.17 For he accepted indeed our exhortation; but being himself very earnest, he went forth unto you of his own accord.18 And we have sent together with him the brother whose praise in the gospel is spread through all the churches;19 and not only so, but who was also appointed by the churches to travel with us in the matter of this grace, which is ministered by us to the glory of the Lord, and to show our readiness:20 Avoiding this, that any man should blame us in the matter of this bounty which is ministered by us:21 for we take thought for things honorable, not only in the sight of the Lord, but also in the sight of men.22 and we have sent with them our brother, whom we have many times proved earnest in many things, but now much more earnest, by reason of the great confidence which he hath in you.23 Whether any inquire about Titus, he is my partner and my fellow-worker to you-ward, or our brethren, they are the messengers of the churches, they are the glory of Christ.24 Show ye therefore unto them in the face of the churches the proof of your love, and of our glorying on your behalf.
2. Korinter 8
Innsamlingen til menigheten i Jerusalem
(Kap. 8–9)
Menighetene i Makedonia som forbilde
1 t Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia. 2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. 3 t De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne. 4 De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss. 5 Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.
6 Derfor ba vi Titus om å gjøre ferdig den gaven som han allerede hadde begynt på hos dere.
7 t Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod! 8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve om kjærligheten er ekte hos dere. 9 t Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom. 10 t Jeg sier min mening om dette, og det kan være nyttig for dere. Dere begynte så godt i fjor og viste i handling at dere virkelig ville dette. 11 Nå gjelder det å fullføre. Som dere villig gikk i gang, må dere nå villig fullføre, alt etter evne. 12 t For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. 13 Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. 14 Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet,
15 t slik det står skrevet:
Den som fikk mye,
hadde ingen overflod,
og den som fikk lite,
led ingen mangel. Titus og menighetenes utsendinger
16 Gud være takk som har vakt denne iver for dere i Titus' hjerte. 17 Han sa ja da jeg ba ham, og ble så ivrig at han nå reiser til dere fordi han selv vil. 18 Sammen med ham sender vi den bror som får ros i alle menighetene for sitt arbeid for evangeliet. 19 Ikke bare det, men han er også blitt valgt av menighetene til å reise sammen med oss og overbringe denne gaven, som vi har fått i stand til Herrens ære og som tegn på vår gode vilje. 20 Vi vil unngå enhver kritikk i forbindelse med dette store beløpet vi har hånd om. 21 t For vi vil gjerne gjøre det som er rett, ikke bare for Herren, men også for mennesker.
22 Sammen med disse to sender vi enda en bror. Vi har ofte og på mange måter sett eksempler på hans iver. Han har stor tillit til dere, og derfor er han nå enda mer ivrig etter å ta fatt.
23 Når det gjelder Titus, så husk at han er min medhjelper og medarbeider hos dere. De andre brødrene er menighetenes utsendinger, til ære for Kristus. 24 t Gi derfor menighetene et synlig bevis på deres kjærlighet til dem, og la dem få se at det er med rette vi har rost dere.
