2 Kings 2
1 And it came to pass, when Jehovah would take up Elijah by a whirlwind into heaven, that Elijah went with Elisha from Gilgal.2 And Elijah said unto Elisha, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me as far as Beth-el. And Elisha said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they went down to Beth-el.3 And the sons of the prophets that were at Beth-el came forth to Elisha, and said unto him, Knowest thou that Jehovah will take away thy master from thy head to-day? And he said, Yea, I know it; hold ye your peace.4 And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to Jericho. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.5 And the sons of the prophets that were at Jericho came near to Elisha, and said unto him, Knowest thou that Jehovah will take away thy master from thy head to-day? And he answered, Yea, I know it; hold ye your peace.6 And Elijah said unto him, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to the Jordan. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.7 And fifty men of the sons of the prophets went, and stood over against them afar off: and they two stood by the Jordan.8 And Elijah took his mantle, and wrapped it together, and smote the waters, and they were divided hither and thither, so that they two went over on dry ground.9 And it came to pass, when they were gone over, that Elijah said unto Elisha, Ask what I shall do for thee, before I am taken from thee. And Elisha said, I pray thee, let a double portion of thy spirit be upon me.10 And he said, Thou hast asked a hard thing: nevertheless, if thou see me when I am taken from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be so.11 And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.12 And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof! And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.13 He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.14 And he took the mantle of Elijah that fell from him, and smote the waters, and said, Where is Jehovah, the God of Elijah? and when he also had smitten the waters, they were divided hither and thither; and Elisha went over.
15 And when the sons of the prophets that were at Jericho over against him saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.16 And they said unto him, Behold now, there are with thy servants fifty strong men; let them go, we pray thee, and seek thy master, lest the Spirit of Jehovah hath taken him up, and cast him upon some mountain, or into some valley. And he said, Ye shall not send.17 And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.18 And they came back to him, while he tarried at Jericho; and he said unto them, Did I not say unto you, Go not?
19 And the men of the city said unto Elisha, Behold, we pray thee, the situation of this city is pleasant, as my lord seeth: but the water is bad, and the land miscarrieth.20 And he said, Bring me a new cruse, and put salt therein. And they brought it to him.21 And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying.22 So the waters were healed unto this day, according to the word of Elisha which he spake.
23 And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.24 And he looked behind him and saw them, and cursed them in the name of Jehovah. And there came forth two she-bears out of the wood, and tare forty and two lads of them.25 And he went from thence to mount Carmel, and from thence he returned to Samaria.
2. Kongebok 2
Elia blir tatt opp til himmelen
1 t Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. 2 Elia sa til Elisja: «Bli her! For Herren sender meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de ned til Betel.
3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort og løfte ham opp?» Han svarte: «Jeg vet det. Ti bare stille!»
4 Så sa Elia til ham: «Bli her, Elisja. For Herren sender meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de til Jeriko.
5 Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ti bare stille!»
6 Nå sa Elia til ham: «Bli her! For Herren sender meg til Jordan.» Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de videre sammen.
7 Femti av profetdisiplene fulgte etter dem. De ble stående langt borte, midt imot Elia og Elisja, mens de to stilte seg opp ved Jordan.
8 t Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørre bunnen. 9 t Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si meg, hva kan jeg gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg?» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!»
10 Elia svarte: «Det er vanskelig, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.»
11 t Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. 12 t Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. 13 t Så tok han opp Elias kappe, som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14 Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Også da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over.
15 Profetdisiplene fra Jeriko som sto midt imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham. 16 Så sa de: «Det er femti sterke menn her hos dine tjenere. La dem gå av sted og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og sluppet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene.» Han svarte: «Dere skal ikke sende noen.» 17 Men de tryglet ham helt til han ga etter og sa: «Så send dem ut!» Så sendte de ut femti menn, som lette etter Elia i tre dager; men de fant ham ikke.
18 De kom tilbake til Elisja, som var blitt igjen i Jeriko. Og han sa til dem: «Var det ikke det jeg sa, at dere ikke skulle gå?»Elisja gjør under i Jeriko og Betel
19 t Mennene i Jeriko sa til Elisja: «Som du ser, herre, ligger byen fint til. Men vannet er dårlig, og jorden bærer ikke grøde.» 20 Da sa han: «Hent et nytt fat til meg og ha salt opp i det!» De gjorde det. 21 Og så gikk han ut til stedet hvor vannet vellet fram, kastet salt nedi og sa: «Så sier Herren: Nå gjør jeg dette vannet friskt. Det skal aldri mer volde død eller ødelegge avlingen.»
22 Siden har vannet vært friskt, helt til denne dag. Det gikk som Elisja hadde sagt.
23 Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!»
24 Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.
25 Fra Betel dro Elisja til Karmelfjellet, og så vendte han tilbake til Samaria.