2 Kings 9

1 And Elisha the prophet called one of the sons of the prophets, and said unto him, Gird up thy loins, and take this vial of oil in thy hand, and go to Ramoth-gilead.2 And when thou comest thither, look out there Jehu the son of Jehoshaphat the son of Nimshi, and go in, and make him arise up from among his brethren, and carry him to an inner chamber.3 Then take the vial of oil, and pour it on his head, and say, Thus saith Jehovah, I have anointed thee king over Israel. Then open the door, and flee, and tarry not.4 So the young man, even the young man the prophet, went to Ramoth-gilead.5 And when he came, behold, the captains of the host were sitting; and he said, I have an errand to thee, O captain. And Jehu said, Unto which of us all? And he said, To thee, O captain.6 And he arose, and went into the house; and he poured the oil on his head, and said unto him, Thus saith Jehovah, the God of Israel, I have anointed thee king over the people of Jehovah, even over Israel.7 And thou shalt smite the house of Ahab thy master, that I may avenge the blood of my servants the prophets, and the blood of all the servants of Jehovah, at the hand of Jezebel.8 For the whole house of Ahab shall perish; and I will cut off from Ahab every man-child, and him that is shut up and him that is left at large in Israel.9 And I will make the house of Ahab like the house of Jeroboam the son of Nebat, and like the house of Baasha the son of Ahijah.10 And the dogs shall eat Jezebel in the portion of Jezreel, and there shall be none to bury her. And he opened the door, and fled.

11 Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.12 And they said, It is false; tell us now. And he said, Thus and thus spake he to me, saying, Thus saith Jehovah, I have anointed thee king over Israel.13 Then they hasted, and took every man his garment, and put it under him on the top of the stairs, and blew the trumpet, saying, Jehu is king.

14 So Jehu the son of Jehoshaphat the son of Nimshi conspired against Joram. (Now Joram was keeping Ramoth-gilead, he and all Israel, because of Hazael king of Syria;15 but king Joram was returned to be healed in Jezreel of the wounds which the Syrians had given him, when he fought with Hazael king of Syria.) And Jehu said, If this be your mind, then let none escape and go forth out of the city, to go to tell it in Jezreel.16 So Jehu rode in a chariot, and went to Jezreel; for Joram lay there. And Ahaziah king of Judah was come down to see Joram.

17 Now the watchman was standing on the tower in Jezreel, and he spied the company of Jehu as he came, and said, I see a company. And Joram said, Take a horseman, and send to meet them, and let him say, Is it peace?18 So there went one on horseback to meet him, and said, Thus saith the king, Is it peace? And Jehu said, What hast thou to do with peace? turn thee behind me. And the watchman told, saying, The messenger came to them, but he cometh not back.19 Then he sent out a second on horseback, who came to them, and said, Thus saith the king, Is it peace? And Jehu answered, What hast thou to do with peace? turn thee behind me.20 And the watchman told, saying, He came even unto them, and cometh not back: and the driving is like the driving of Jehu the son of Nimshi; for he driveth furiously.

21 And Joram said, Make ready. And they made ready his chariot. And Joram king of Israel and Ahaziah king of Judah went out, each in his chariot, and they went out to meet Jehu, and found him in the portion of Naboth the Jezreelite.22 And it came to pass, when Joram saw Jehu, that he said, Is it peace, Jehu? And he answered, What peace, so long as the whoredoms of thy mother Jezebel and her witchcrafts are so many?23 And Joram turned his hands, and fled, and said to Ahaziah, There is treachery, O Ahaziah.24 And Jehu drew his bow with his full strength, and smote Joram between his arms; and the arrow went out at his heart, and he sunk down in his chariot.25 Then said Jehu to Bidkar his captain, Take up, and cast him in the portion of the field of Naboth the Jezreelite; for remember how that, when I and thou rode together after Ahab his father, Jehovah laid this burden upon him:26 Surely I have seen yesterday the blood of Naboth, and the blood of his sons, saith Jehovah; and I will requite thee in this plat, saith Jehovah. Now therefore take and cast him into the plat of ground, according to the word of Jehovah.

27 But when Ahaziah the king of Judah saw this, he fled by the way of the garden-house. And Jehu followed after him, and said, Smite him also in the chariot: and they smote him at the ascent of Gur, which is by Ibleam. And he fled to Megiddo, and died there.28 And his servants carried him in a chariot to Jerusalem, and buried him in his sepulchre with his fathers in the city of David.

29 And in the eleventh year of Joram the son of Ahab began Ahaziah to reign over Judah.30 And when Jehu was come to Jezreel, Jezebel heard of it; and she painted her eyes, and attired her head, and looked out at the window.31 And as Jehu entered in at the gate, she said, Is it peace, thou Zimri, thy master’s murderer?32 And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.33 And he said, Throw her down. So they threw her down; and some of her blood was sprinkled on the wall, and on the horses: and he trod her under foot.34 And when he was come in, he did eat and drink; and he said, See now to this cursed woman, and bury her; for she is a king’s daughter.35 And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.36 Wherefore they came back, and told him. And he said, This is the word of Jehovah, which he spake by his servant Elijah the Tishbite, saying, In the portion of Jezreel shall the dogs eat the flesh of Jezebel;37 and the body of Jezebel shall be as dung upon the face of the field in the portion of Jezreel, so that they shall not say, This is Jezebel.

2. Kongebok 9

Jehu blir konge

1 Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa: «Bind kjortelen om livet, ta med deg denne oljekrukken og gå til Ramot i Gilead! 2 Når du kommer dit, skal du finne Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå inn, få ham bort fra kameratene hans og før ham inn i det innerste rommet.

3 t Ta så oljekrukken, hell oljen over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Dermed skal du åpne døren og komme deg unna så fort du kan.»
4 Profetdisippelen, som bare var en unggutt, dro av sted til Ramot i Gilead. 5 Da han kom dit, så han hærførerne sitte sammen. «Jeg har noe å si deg, hærfører», sa han. «Hvem av oss gjelder det?» spurte Jehu. «Deg, hærfører», svarte han. 6 Da sto Jehu opp og gikk inn i huset. Profetdisippelen helte oljen over hodet hans og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel. 7 t Du skal gjøre ende på din herre Ahabs hus. Jeg vil ta hevn over Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle Herrens tjenere som led døden. 8 t Hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde alle mannfolk, både fange og fri, av Ahabs hus i Israel. 9 t Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og med Basjas hus, sønn av Ahia.

10 Jesabel skal hundene ete opp på Jisreel-sletten; ingen skal gravlegge henne.» Så åpnet profetdisippelen døren og flyktet.
11  t Da Jehu kom ut til de andre som tjente hans herre, spurte de ham: «Er alt vel? Hvorfor kom han til deg, denne galningen?» Han svarte: «Dere kjenner jo denne mannen og pratet hans!» 12 Men de sa: «Det er løgn! Fortell oss hva han sa!» Da sa han: «Ord for ord sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.»

13 t Da skyndte de seg, tok kappene sine og la dem under ham på trappetrinnene. Så blåste de i horn og ropte: «Jehu er konge!»

Jehu gjør opp med Joram og Jesabel

15 t Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisreel for å få leget sårene arameerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge.
Jehu sa: «Vil dere som jeg, så la ingen slippe ut av byen slik at han kan komme til Jisreel og fortelle om dette.»

16 Så steg Jehu opp i vognen sin og kjørte til Jisreel, hvor Joram lå syk. Kongen i Juda, Ahasja, var kommet dit ned for å se til ham.
17 Da vaktmannen som sto oppe i tårnet i Jisreel, fikk se Jehu komme med sin flokk, ropte han: «Jeg ser en hel flokk!» Joram svarte: «Få tak i en rytter og send ham for å møte dem; han skal spørre om de kommer i fredelig ærend.» 18 Rytteren red i møte med dem og ropte: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte: «Hva angår det deg om vi kommer i fredelig ærend? Snu om og følg etter meg!» Da meldte vaktmannen: «Budbæreren har nådd fram til dem, men han kommer ikke tilbake.» 19 Så sendte kongen en annen rytter. Da han kom fram til dem, ropte han: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte igjen: «Hva angår det deg om vi kommer i fredelig ærend? Snu om og følg etter meg!»

20 Vaktmannen meldte: «Han har nådd fram til dem, men kommer ikke tilbake. Og de kjører som Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!»
21  t Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så kjørte de ut i hver sin vogn, Joram, kongen i Israel, og Ahasja, kongen i Juda. De kjørte mot Jehu og møtte ham på den marken som hadde tilhørt Nabot fra Jisreel. 22 tt Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: «Kommer du i fredelig ærend, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan jeg komme i fredelig ærend så lenge moren din, Jesabel, fortsatt driver hor med avgudene og med alle trolldomskunstene sine?» 23 Joram snudde vognen sin og flyktet. Han ropte til Ahasja: «Forræderi, Ahasja!»

24 Men Jehu spente buen, og han traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25  t Da ropte Jehu til sin våpenbærer Bidkar: «Ta og kast ham inn på den marken som tilhørte Nabot fra Jisreel. Husk hvordan jeg og du red side om side etter Ahab, faren hans, den gang Herren talte dette domsordet mot ham:

26 Sannelig, i går så jeg Nabots og hans sønners blod, lyder ordet fra Herren. Og det vil jeg gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Ta nå og kast ham inn på marken, slik som Herren har sagt.»
27  t t Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han i retning Bet-ha-Gan. Men Jehu fulgte etter ham og ropte: «Ham også!» Og de slo ham ned mens han satt i vognen sin, i Gur-passet ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo, og der døde han. 28 Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davidsbyen.

29 Ahasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Ahabs sønn.
30 Nå kom Jehu til Jisreel. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet. 31 t Da Jehu kom inn gjennom byporten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?» 32 Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to–tre hoffmenn så ut av vinduet,

33 ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned.
34  t Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Se til å få denne forbannede kvinnen gravlagt! Hun var da en kongsdatter.» 35 Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene. 36 t De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu. Da sa han: «Nå er det oppfylt, det ordet som Herren talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe da han sa: På Jisreels mark skal hundene ete opp Jesabels kjøtt. 37 Hennes lik skal ligge som gjødsel på jorden i Jisreel, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.»