2 Samuel 2
1 And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.2 So David went up thither, and his two wives also, Ahinoam the Jezreelitess, and Abigail the wife of Nabal the Carmelite.3 And his men that were with him did David bring up, every man with his household: and they dwelt in the cities of Hebron.4 And the men of Judah came, and there they anointed David king over the house of Judah. And they told David, saying, The men of Jabesh-gilead were they that buried Saul.5 And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of Jehovah, that ye have showed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.6 And now Jehovah show lovingkindness and truth unto you: and I also will requite you this kindness, because ye have done this thing.7 Now therefore let your hands be strong, and be ye valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
8 Now Abner the son of Ner, captain of Saul’s host, had taken Ish-bosheth the son of Saul, and brought him over to Mahanaim;9 and he made him king over Gilead, and over the Ashurites, and over Jezreel, and over Ephraim, and over Benjamin, and over all Israel.10 Ish-bosheth, Saul’s son, was forty years old when he began to reign over Israel, and he reigned two years. But the house of Judah followed David.11 And the time that David was king in Hebron over the house of Judah was seven years and six months.
12 And Abner the son of Ner, and the servants of Ish-bosheth the son of Saul, went out from Mahanaim to Gibeon.13 And Joab the son of Zeruiah, and the servants of David, went out, and met them by the pool of Gibeon; and they sat down, the one on the one side of the pool, and the other on the other side of the pool.14 And Abner said to Joab, Let the young men, I pray thee, arise and play before us. And Joab said, Let them arise.15 Then they arose and went over by number: twelve for Benjamin, and for Ish-bosheth the son of Saul, and twelve of the servants of David.16 And they caught every one his fellow by the head, and thrust his sword in his fellow’s side; so they fell down together: wherefore that place was called Helkath-hazzurim, which is in Gibeon.17 And the battle was very sore that day: and Abner was beaten, and the men of Israel, before the servants of David.
18 And the three sons of Zeruiah were there, Joab, and Abishai, and Asahel: and Asahel was as light of foot as a wild roe.19 And Asahel pursued after Abner; and in going he turned not to the right hand nor to the left from following Abner.20 Then Abner looked behind him, and said, Is it thou, Asahel? And he answered, It is I.21 And Abner said to him, Turn thee aside to thy right hand or to thy left, and lay thee hold on one of the young men, and take thee his armor. But Asahel would not turn aside from following him.22 And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?23 Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
24 But Joab and Abishai pursued after Abner: and the sun went down when they were come to the hill of Ammah, that lieth before Giah by the way of the wilderness of Gibeon.25 And the children of Benjamin gathered themselves together after Abner, and became one band, and stood on the top of a hill.26 Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?27 And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.28 So Joab blew the trumpet; and all the people stood still, and pursued after Israel no more, neither fought they any more.29 And Abner and his men went all that night through the Arabah; and they passed over the Jordan, and went through all Bithron, and came to Mahanaim.
30 And Joab returned from following Abner: and when he had gathered all the people together, there lacked of David’s servants nineteen men and Asahel.31 But the servants of David had smitten of Benjamin, and of Abner’s men, so that three hundred and threescore men died.32 And they took up Asahel, and buried him in the sepulchre of his father, which was in Beth-lehem. And Joab and his men went all night, and the day brake upon them at Hebron.
2. Samuelsbok 2
David blir konge over Juda
1 t Siden ba David Herren om råd: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Ja, dra opp!» Da spurte David: «Hvor skal jeg dra?» «Til Hebron», svarte Herren. 2 t Så dro David dit med de to konene sine, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, hun som hadde vært gift med Nabal fra Karmel. 3 Han tok også med seg de mennene som var hos ham, hver med sin husstand. Og de bosatte seg i landsbyene omkring Hebron.
4 t Dit kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus.
Da David fikk høre at det var mennene i Jabesj i Gilead som hadde begravet Saul, 5 sendte han budbærere til dem for å si: «Velsignet er dere av Herren fordi dere viste troskap mot deres herre Saul og begravet ham. 6 Måtte Herren nå vise godhet og troskap mot dere! Jeg vil også gjøre vel mot dere fordi dere har gjort dette.
7 Ta nå mot til dere og vær tapre menn! Saul, herren deres, er død, men nå har Judas hus salvet meg til konge over seg.»Krig mellom David og Sauls slekt
8 t t Abner, Ners sønn, som var Sauls hærfører, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanajim. 9 t Der gjorde han Isjbosjet til konge over Gilead, Asjer og Jisreel, over Efraim og Benjamin, ja, over hele Israel. 10 Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Det var bare Judas hus som holdt seg til David.
11 I sju år og seks måneder var David konge over Judas hus i Hebron.
12 Abner, Ners sønn, brøt opp fra Mahanajim med mennene til Isjbosjet, Sauls sønn, og dro til Gibeon. 13 Joab, Serujas sønn, og mennene til David dro også ut. De møttes ved Gibeon-dammen og slo seg ned på hver sin side av dammen. 14 Da sa Abner til Joab: «Skal vi ikke la noen unge menn komme fram og holde våpenlek for oss?» «Jo, la dem det», svarte Joab. 15 Så reiste de seg og gikk fram. Det var tolv i tallet fra hver side: tolv fra Benjamin, av mennene til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av mennene til David.
16 De grep tak i hodet på hverandre og stakk hverandre i siden med sverdet, og slik falt de alle sammen. Derfor kalles dette stedet Helkat-Hassurim, «Sverdegg-marken». Den ligger ved Gibeon.
17 Kampen ble svært hard den dagen. Abner og israelittene ble slått av Davids menn. 18 t Serujas tre sønner, Joab, Abisjai og Asael, var med der. Asael var så lett på foten som en gaselle på marken. 19 Han satte etter Abner og bøyde ikke av til høyre eller til venstre, men holdt seg hele tiden i hælene på ham. 20 Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» «Ja», svarte han. 21 Da sa Abner til ham: «Bøy av til hvilken side du vil, grip en av ungguttene i stedet og ta rustningen hans.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham. 22 Abner ropte enda en gang til Asael: «Hold opp med å følge etter meg! Hvorfor skulle jeg slå deg i bakken? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
23 t Men han ville ikke holde opp. Da støtte Abner spydskaftet inn i magen hans så det gikk ut gjennom ryggen på ham, og han falt om og døde på stedet. Alle som kom dit hvor Asael hadde falt og mistet livet, stanset opp der.
24 Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Da solen gikk ned, var de kommet til Amma-høyden, som ligger rett imot Giah, på veien til ørkenen ved Gibeon. 25 Der samlet benjaminittene seg i sluttet tropp bak Abner og stilte seg på toppen av en høyde. 26 Abner ropte til Joab: «Skal sverdet aldri holde opp å fortære? Skjønner du ikke hvor bittert dette vil ende? Hvor lenge vil du vente før du sier til krigsfolket ditt at de skal slutte å forfølge brødrene sine?» 27 Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke sagt dette, ville folket først i morgen ha sluttet å forfølge brødrene sine.»
28 Så støtte Joab i hornet, og alt krigsfolket stanset. De forfulgte ikke israelittene lenger og fortsatte ikke kampen.
29 t Abner og mennene hans gikk over Araba-sletten hele natten. De satte over Jordan og gikk gjennom fjellkløften til de kom fram til Mahanajim. 30 Da Joab hadde sluttet å forfølge Abner, samlet han krigsfolket. I tillegg til Asael manglet nitten av mennene til David. 31 Men Davids menn hadde drept tre hundre og seksti benjaminitter av Abners krigsfolk. 32 De tok Asael med seg og gravla ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten og kom til Hebron da det lysnet av dag.