Acts 10

1 Now there was a certain man in Caesarea, Cornelius by name, a centurion of the band called the Italian band,2 a devout man, and one that feared God with all his house, who gave much alms to the people, and prayed to God always.3 He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.4 And he, fastening his eyes upon him, and being affrighted, said, What is it, Lord? And he said unto him, Thy prayers and thine alms are gone up for a memorial before God.5 And now send men to Joppa, and fetch one Simon, who is surnamed Peter:6 he lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side.7 And when the angel that spake unto him was departed, he called two of his household-servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;8 and having rehearsed all things unto them, he sent them to Joppa.9 Now on the morrow, as they were on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray, about the sixth hour:10 and he became hungry, and desired to eat: but while they made ready, he fell into a trance;11 and he beholdeth the heaven opened, and a certain vessel descending, as it were a great sheet, let down by four corners upon the earth:12 wherein were all manner of fourfooted beasts and creeping things of the earth and birds of the heaven.13 And there came a voice to him, Rise, Peter; kill and eat.14 But Peter said, Not so, Lord; for I have never eaten anything that is common and unclean.15 And a voice came unto him again the second time, What God hath cleansed, make not thou common.16 And this was done thrice: and straightway the vessel was received up into heaven.17 Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon’s house, stood before the gate,18 and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.19 And while Peter thought on the vision, the Spirit said unto him, Behold, three men seek thee.20 But arise, and get thee down, and go with them, nothing doubting: for I have sent them.21 And Peter went down to the men, and said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause wherefore ye are come?22 And they said, Cornelius a centurion, a righteous man and one that feareth God, and well reported of by all the nation of the Jews, was warned of God by a holy angel to send for thee into his house, and to hear words from thee.23 So he called them in and lodged them. And on the morrow he arose and went forth with them, and certain of the brethren from Joppa accompanied him.24 And on the morrow they entered into Caesarea. And Cornelius was waiting for them, having called together his kinsmen and his near friends.25 And when it came to pass that Peter entered, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.26 But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.27 And as he talked with him, he went in, and findeth many come together:28 and he said unto them, Ye yourselves know how it is an unlawful thing for a man that is a Jew to join himself or come unto one of another nation; and yet unto me hath God showed that I should not call any man common or unclean:29 wherefore also I came without gainsaying, when I was sent for. I ask therefore with what intent ye sent for me.30 And Cornelius said, Four days ago, until this hour, I was keeping the ninth hour of prayer in my house; and behold, a man stood before me in bright apparel,31 and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.32 Send therefore to Joppa, and call unto thee Simon, who is surnamed Peter; he lodgeth in the house of Simon a tanner, by the sea side.33 Forthwith therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore we are all here present in the sight of God, to hear all things that have been commanded thee of the Lord.34 And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:35 but in every nation he that feareth him, and worketh righteousness, is acceptable to him.36 The word which he sent unto the children of Israel, preaching good tidings of peace by Jesus Christ (He is Lord of all.) --37 that saying ye yourselves know, which was published throughout all Judaea, beginning from Galilee, after the baptism which John preached;38 even Jesus of Nazareth, how God anointed him with the Holy Spirit and with power: who went about doing good, and healing all that were oppressed of the devil; for God was with him.39 And we are witnesses of all things which he did both in the country of the Jews, and in Jerusalem; whom also they slew, hanging him on a tree.40 Him God raised up the third day, and gave him to be made manifest,41 not to all the people, but unto witnesses that were chosen before of God, even to us, who ate and drank with him after he rose from the dead.42 And he charged us to preach unto the people, and to testify that this is he who is ordained of God to be the Judge of the living and the dead.43 To him bear all the prophets witness, that through his name every one that believeth on him shall receive remission of sins.44 While Peter yet spake these words, the Holy Spirit fell on all them that heard the word.45 And they of the circumcision that believed were amazed, as many as came with Peter, because that on the Gentiles also was poured out the gift of the Holy Spirit.46 For they heard them speak with tongues, and magnify God. Then answered Peter,47 Can any man forbid the water, that these should not be baptized, who have received the Holy Spirit as well as we?48 And he commanded them to be baptized in the name of Jesus Christ. Then prayed they him to tarry certain days.

Apostlenes gjerninger 10

Peter og Kornelius

1  t I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon.

2 t Han var en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud.
3  t En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4 Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 5 Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter. 6 t Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.» 7 Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte Kornelius to tjenere og en from soldat fra livvakten sin.

8 Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa.
9  t Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. 10 Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. 11 t Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. 12 I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. 13 Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» 14 t Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15 For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»

16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå foran porten. 18 De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der. 19 t Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa til ham: «Her er tre menn som spør etter deg. 20 Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.» 21 Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?» 22 De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.»

23 Så ba Peter dem inn og lot dem bo der som gjester.
Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. 24 Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. 25 Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. 26 t Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» 27 Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen. 28 t Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. 29 Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30 t Kornelius sa da: «På denne tiden for tre dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klær foran meg 31 og sa: ‘Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige. 32 Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som bor nede ved sjøen.’

33 Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.»
34  t Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35 men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. 36 t Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk: det gode budskapet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle. 37 t Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea: 38 t Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39 tt Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. 40 t Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, 41 t ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. 42 t Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde.

43 t Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.»
44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet. 45 De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene. 46 t For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: 47 t «Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» 48 Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.