Acts 14
1 And it came to pass in Iconium that they entered together into the synagogue of the Jews, and so spake that a great multitude both of Jews and of Greeks believed.2 But the Jews that were disobedient stirred up the souls of the Gentiles, and made them evil affected against the brethren.3 Long time therefore they tarried there speaking boldly in the Lord, who bare witness unto the word of his grace, granting signs and wonders to be done by their hands.4 But the multitude of the city was divided; and part held with the Jews, and part with the apostles.5 And when there was made an onset both of the Gentiles and of the Jews with their rulers, to treat them shamefully and to stone them,6 they became aware of it, and fled unto the cities of Lycaonia, Lystra and Derbe, and the region round about:7 and there they preached the gospel.8 And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother’s womb, who never had walked.9 The same heard Paul speaking, who, fastening eyes upon him, and seeing that he had faith to be made whole,10 said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped up and walked.11 And when the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.12 And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercury, because he was the chief speaker.13 And the priest of Jupiter whose temple was before the city, brought oxen and garlands unto the gates, and would have done sacrifice with the multitudes.14 But when the apostles, Barnabas and Paul, heard of it, they rent their garments, and sprang forth among the multitude, crying out15 and saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and bring you good tidings, that ye should turn from these vain things unto a living God, who made the heaven and the earth and the sea, and all that in them is:16 who in the generations gone by suffered all the nations to walk in their own ways.17 And yet He left not himself without witness, in that he did good and gave you from heaven rains and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.18 And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.19 But there came Jews thither from Antioch and Iconium: and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.20 But as the disciples stood round about him, he rose up, and entered into the city: and on the morrow he went forth with Barnabas to Derbe.21 And when they had preached the gospel to that city, and had made many disciples, they returned to Lystra, and to Iconium, and to Antioch,22 confirming the souls of the disciples, exhorting them to continue in the faith, and that through many tribulations we must enter into the kingdom of God.23 And when they had appointed for them elders in every church, and had prayed with fasting, they commended them to the Lord, on whom they had believed.24 And they passed through Pisidia, and came to Pamphylia.25 And when they had spoken the word in Perga, they went down to Attalia;26 and thence they sailed to Antioch, from whence they had been committed to the grace of God for the work which they had fulfilled.27 And when they were come, and had gathered the church together, they rehearsed all things that God had done with them, and that he had opened a door of faith unto the Gentiles.28 And they tarried no little time with the disciples.
Apostlenes gjerninger 14
I Ikonium
1 I Ikonium gikk de på samme vis inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde kom til tro, både jøder og grekere. 2 Men de jødene som ikke ville tro, fikk hisset opp hedningene og gjort dem fiendtlig innstilt mot brødrene. 3 t Likevel ble de der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender. 4 Befolkningen i byen ble delt i to. Noen holdt med jødene, andre med apostlene. 5 t Da de skjønte at hedningene og jødene med sine ledere hadde satt seg fore å mishandle og steine dem, 6 t flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og landet der omkring.
7 Der forkynte de evangeliet.I Lystra
8 t I Lystra var det en mann som ikke hadde kraft i føttene. Han hadde vært lam helt fra mors liv og hadde aldri kunnet gå. 9 Denne mannen hørte på da Paulus talte. Paulus så ham rett inn i øynene, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet, 10 t ropte han: «Reis deg opp og stå på føttene!» Da sprang han opp og gikk omkring. 11 t Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!» 12 t Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. 13 Presten ved Zevs-tempelet like utenfor byen kom til byportene med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden. 14 t Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden 15 t og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem. 16 t Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslag å gå sine egne veier. 17 t Ved sine velgjerninger lot han dem ikke mangle vitnesbyrd om seg. Fra himmelen sendte han dere regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»
18 Med slike ord fikk de med nød og neppe hindret at folk ofret til dem.
19 t Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side og steinet Paulus. De slepte ham utenfor byen og trodde han var død.
20 Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag dro han ut til Derbe sammen med Barnabas.Tilbake til Antiokia i Syria
21 De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia. 22 t De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» 23 t I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på. 24 Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia. 25 De forkynte Ordet i Perge og dro så ned til Attalia. 26 t Derfra seilte de tilbake til Antiokia, det stedet hvor de en gang var blitt overgitt til Guds nåde for å fullføre den oppgaven som nå var avsluttet. 27 t Da de var tilbake her, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene. 28 Her ble de en lang tid hos disiplene.
