Acts 16
1 And he came also to Derbe and to Lystra: and behold, a certain disciple was there, named Timothy, the son of a Jewess that believed; but his father was a Greek.2 The same was well reported of by the brethren that were at Lystra and Iconium.3 Him would Paul have to go forth with him; and he took and circumcised him because of the Jews that were in those parts: for they all knew that his father was a Greek.4 And as they went on their way through the cities, they delivered them the decrees to keep which had been ordained of the apostles and elders that were at Jerusalem.5 So the churches were strengthened in the faith, and increased in number daily.6 And they went through the region of Phrygia and Galatia, having been forbidden of the Holy Spirit to speak the word in Asia;7 and when they were come over against Mysia, they assayed to go into Bithynia; and the Spirit of Jesus suffered them not;8 and passing by Mysia, they came down to Troas.9 And a vision appeared to Paul in the night: There was a man of Macedonia standing, beseeching him, and saying, Come over into Macedonia, and help us.10 And when he had seen the vision, straightway we sought to go forth into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.11 Setting sail therefore from Troas, we made a straight course to Samothrace, and the day following to Neapolis;12 and from thence to Philippi, which is a city of Macedonia, the first of the district, a Roman colony: and we were in this city tarrying certain days.13 And on the sabbath day we went forth without the gate by a river side, where we supposed there was a place of prayer; and we sat down, and spake unto the women that were come together.14 And a certain woman named Lydia, a seller of purple of the city of Thyatira, one that worshipped God, heard us: whose heart the Lord opened to give heed unto the things which were spoken by Paul.15 And when she was baptized, and her household, she besought us, saying, If ye have judged me to be faithful to the Lord, come into my house, and abide there. And she constrained us.16 And it came to pass, as we were going to the place of prayer, that a certain maid having a spirit of divination met us, who brought her masters much gain by soothsaying.17 The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.18 And this she did for many days. But Paul, being sore troubled, turned and said to the spirit, I charge thee in the name of Jesus Christ to come out of her. And it came out that very hour.19 But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they laid hold on Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers,20 and when they had brought them unto the magistrates, they said, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,21 and set forth customs which it is not lawful for us to receive, or to observe, being Romans.22 And the multitude rose up together against them: and the magistrates rent their garments off them, and commanded to beat them with rods.23 And when they had laid many stripes upon them, they cast them into prison, charging the jailor to keep them safely:24 who, having received such a charge, cast them into the inner prison, and made their feet fast in the stocks.25 But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;26 and suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison-house were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one’s bands were loosed.27 And the jailor, being roused out of sleep and seeing the prison doors open, drew his sword and was about to kill himself, supposing that the prisoners had escaped.28 But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.29 And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,30 and brought them out and said, Sirs, what must I do to be saved?31 And they said, Believe on the Lord Jesus, and thou shalt be saved, thou and thy house.32 And they spake the word of the Lord unto him, with all that were in his house.33 And he took them the same hour of the night, and washed their stripes; and was baptized, he and all his, immediately.34 And he brought them up into his house, and set food before them, and rejoiced greatly, with all his house, having believed in God.35 But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, Let those men go.36 And the jailor reported the words to Paul, saying, The magistrates have sent to let you go: now therefore come forth, and go in peace.37 But Paul said unto them, They have beaten us publicly, uncondemned, men that are Romans, and have cast us into prison; and do they now cast us out privily? Nay verily; but let them come themselves and bring us out.38 And the sergeants reported these words unto the magistrates: and they feared when they heard that they were Romans;39 and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.40 And they went out of the prison, and entered into the house of Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.
Apostlenes gjerninger 16
Timoteus
1 t t Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham. 3 Paulus ønsket å ha ham med seg på reisen, og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse traktene. Alle visste nemlig at faren hans var greker. 4 t De reiste så fra by til by og overleverte de forskriftene som apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, med påbud om at de skulle følge dem.
5 Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag.Paulus blir kalt til Makedonia
6 t Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området. 7 Da de var kommet nesten til Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov. 8 De dro da gjennom Mysia og kom ned til Troas. 9 Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
10 t Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.I Filippi
11 Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samotrake og kom dagen etter til Neapolis. 12 t Derfra bar det videre til Filippi, en by som ligger i det første distriktet i Makedonia og er romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager. 13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Der satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet. 14 t Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa.
15 Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba oss: «Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun overtalte oss til det.Paulus og Silas i fengsel
16 En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. 17 tt Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» 18 t Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen. 19 Da herrene hennes forsto at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg til myndighetene på torget. 20 t De førte dem fram for byens romerske dommere og sa: «Disse mennene lager bråk i byen vår. De er jøder, 21 og de forkynner skikker vi ikke har lov til å godta eller følge, vi som er romerske borgere.» 22 t Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og dommerne fikk klærne revet av dem og befalte at de skulle piskes. 23 De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt.
24 Da han hadde fått denne ordren, kastet han dem i det innerste fangehullet og låste føttene deres fast i blokken.
25 Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26 t Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27 Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28 Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29 Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30 t Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31 t De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32 Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33 I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.
34 Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.
35 Da det var blitt dag, sendte dommerne rettsbetjentene av sted med denne ordren: «Løslat mennene!» 36 Fangevokteren meldte fra om dette til Paulus og sa: «Dommerne sender beskjed om at dere skal løslates. Kom nå ut og dra bort med fred!» 37 t Men Paulus svarte: «Uten lov og dom er vi blitt pisket offentlig og kastet i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei, takk! De får selv komme og føre oss ut.» 38 Rettsbetjentene brakte dette svaret til dommerne, som ble skremt da de fikk vite at de var romerske borgere.
39 t De kom og ba om unnskyldning, fulgte dem ut av fengselet og ba dem reise fra byen.
40 Da de var ute av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de søsknene og satte mot i dem. Så dro de videre.
