Acts 4
1 And as they spake unto the people, the priests and the captain of the temple and the Sadducees came upon them,2 being sore troubled because they taught the people, and proclaimed in Jesus the resurrection from the dead.3 And they laid hands on them, and put them in ward unto the morrow: for it was now eventide.4 But many of them that heard the word believed; and the number of the men came to be about five thousand.5 And it came to pass on the morrow, that their rulers and elders and scribes were gathered together in Jerusalem;6 and Annas the high priest was there, and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest.7 And when they had set them in the midst, they inquired, By what power, or in what name, have ye done this?8 Then Peter, filled with the Holy Spirit, said unto them, Ye rulers of the people, and elders,9 if we this day are examined concerning a good deed done to an impotent man, by what means this man is made whole;10 be it known unto you all, and to all the people of Israel, that in the name of Jesus Christ of Nazareth, whom ye crucified, whom God raised from the dead, even in him doth this man stand here before you whole.11 He is the stone which was set at nought of you the builders, which was made the head of the corner.12 And in none other is there salvation: for neither is there any other name under heaven, that is given among men, wherein we must be saved.13 Now when they beheld the boldness of Peter and John, and had perceived that they were unlearned and ignorant men, they marvelled; and they took knowledge of them, that they had been with Jesus.14 And seeing the man that was healed standing with them, they could say nothing against it.15 But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,16 saying, What shall we do to these men? for that indeed a notable miracle hath been wrought through them, is manifest to all that dwell in Jerusalem; and we cannot deny it.17 But that it spread no further among the people, let us threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.18 And they called them, and charged them not to speak at all nor teach in the name of Jesus.19 But Peter and John answered and said unto them, Whether it is right in the sight of God to hearken unto you rather than unto God, judge ye:20 for we cannot but speak the things which we saw and heard.21 And they, when they had further threatened them, let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people; for all men glorified God for that which was done.22 For the man was more than forty years old, on whom this miracle of healing was wrought.23 And being let go, they came to their own company, and reported all that the chief priests and the elders had said unto them.24 And they, when they heard it, lifted up their voice to God with one accord, and said, O Lord, thou that didst make the heaven and the earth and the sea, and all that in them is:25 who by the Holy Spirit, by the mouth of our father David thy servant, didst say, Why did the Gentiles rage, And the peoples imagine vain things?
26 The kings of the earth set themselves in array, And the rulers were gathered together, Against the Lord, and against his Anointed:
27 for of a truth in this city against thy holy Servant Jesus, whom thou didst anoint, both Herod and Pontius Pilate, with the Gentiles and the peoples of Israel, were gathered together,28 to do whatsoever thy hand and thy council foreordained to come to pass.29 And now, Lord, look upon their threatenings: and grant unto thy servants to speak thy word with all boldness,30 while thy stretchest forth thy hand to heal; and that signs and wonders may be done through the name of thy holy Servant Jesus.31 And when they had prayed, the place was shaken wherein they were gathered together; and they were all filled with the Holy Spirit, and they spake the word of God with boldness.32 And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one of them said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.33 And with great power gave the apostles their witness of the resurrection of the Lord Jesus: and great grace was upon them all.34 For neither was there among them any that lacked: for as many as were possessors of lands or houses sold them, and brought the prices of the things that were sold,35 and laid them at the apostles’ feet: and distribution was made unto each, according as any one had need.36 And Joseph, who by the apostles was surnamed Barnabas (which is, being interpreted, Son of exhortation), a Levite, a man of Cyprus by race,37 having a field, sold it, and brought the money and laid it at the apostles’ feet.
Apostlenes gjerninger 4
Peter og Johannes for Rådet
1 t t Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne, 2 som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus. 3 De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent.
4 Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen.
5 t Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem. 6 t Også øverstepresten Annas var der, og Kaifas, Johannes og Aleksander, sammen med de andre som var i slekt med øversteprestene.
7 t De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette?»
8 t Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket! 9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet, 10 t så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde.
11 t Han er
steinen som ble vraket av dere bygningsmenn,
men som er blitt hjørnestein.
12 t Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
13 Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus, 14 og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. 15 De sendte dem ut av rådssalen og møttes for å rådslå med hverandre. 16 t De sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenlyst under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det. 17 Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet.» 18 t De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. 20 Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» 21 Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd.
22 Mannen som var blitt helbredet ved dette underet, var jo over førti år.Bønn og fellesskap
23 Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. 24 t Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
25 t du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David, vår far:
Hvorfor er folkeslag i opprør?
Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
26 Jordens konger reiser seg,
fyrstene slår seg sammen
mot Herren og hans Salvede.
27 t Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer – 28 t alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje. 29 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet.
30 Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.»
31 t Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32 t Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. 33 t Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle. 34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene 35 og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. 36 tt Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. 37 Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
