Ecclesiastes 12

1 Remember also thy Creator in the days of thy youth, before the evil days come, and the years draw nigh, when thou shalt say, I have no pleasure in them;2 before the sun, and the light, and the moon, and the stars, are darkened, and the clouds return after the rain;3 in the day when the keepers of the house shall tremble, and the strong men shall bow themselves, and the grinders cease because they are few, and those that look out of the windows shall be darkened,4 and the doors shall be shut in the street; when the sound of the grinding is low, and one shall rise up at the voice of a bird, and all the daughters of music shall be brought low;5 yea, they shall be afraid of that which is high, and terrors shall be in the way; and the almond-tree shall blossom, and the grasshopper shall be a burden, and desire shall fail; because man goeth to his everlasting home, and the mourners go about the streets:6 before the silver cord is loosed, or the golden bowl is broken, or the pitcher is broken at the fountain, or the wheel broken at the cistern,7 and the dust returneth to the earth as it was, and the spirit returneth unto God who gave it.8 Vanity of vanities, saith the Preacher; all is vanity.9 And further, because the Preacher was wise, he still taught the people knowledge; yea, he pondered, and sought out, and set in order many proverbs.10 The Preacher sought to find out acceptable words, and that which was written uprightly, even words of truth.11 The words of the wise are as goads; and as nails well fastened are the words of the masters of assemblies, which are given from one shepherd.12 And furthermore, my son, be admonished: of making many books there is no end; and much study is a weariness of the flesh.13 This is the end of the matter; all hath been heard: fear God, and keep his commandments; for this is the whole duty of man.14 For God will bring every work into judgment, with every hidden thing, whether it be good, or whether it be evil.

Forkynneren 12

Tenk på din skaper i din ungdoms dager

1 Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene* kommer, og det lir mot de årene da du må si: Jeg har ingen glede av dem, s2 før solen og lyset og månen og stjernene fordunkles, og skyene kommer igjen etter regnet. s3 Da skjelver husets voktere*. De sterke menn** blir bøyd. De som maler*** på kvernen, stanser arbeidet, fordi de er blitt for få. Og det mørkner for dem som ser ut gjennom vinduene****. st4 Begge dørene til gaten* blir stengt, mens kvernduren blir svak. En står opp når fuglene kvitrer, men alle sangmøyene er lavmælte. t5 En frykter for hver bakke, det lurer skremsler ved veien. Mandeltreet blomstrer*, gresshoppen sleper seg fram, kapersen mister sin kraft**. For mennesket drar bort til sin evige bolig - de sørgende går allerede og venter på gaten. t6 Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over, og gullskålen slås i stykker, og krukken brytes i stykker ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen, 7 før støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den. s

Frykt Gud og hold hans bud

8 Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet! 9 For øvrig er å si at Forkynneren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap. Han grunnet og gransket, og han laget mange ordspråk. s10 Forkynneren søkte å finne velgjørende ord, og her er skrevet det som riktig er, sannhets ord. 11 De vises ord er som brodder. Visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler. De er gitt av den ene og samme hyrde. s12 For øvrig: la deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivingen. Mye gransking tretter legemet.

13 Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker. s14 For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt. ss