Ecclesiastes 3

1 For everything there is a season, and a time for every purpose under heaven:2 a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;3 a time to kill, and a time to heal; a time to break down, and a time to build up;4 a time to weep, and a time to laugh; a time to mourn, and a time to dance;5 a time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;6 a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;7 a time to rend, and a time to sew; a time to keep silence, and a time to speak;8 a time to love, and a time to hate; a time for war, and a time for peace.9 What profit hath he that worketh in that wherein he laboreth?10 I have seen the travail which God hath given to the sons of men to be exercised therewith.11 He hath made everything beautiful in its time: also he hath set eternity in their heart, yet so that man cannot find out the work that God hath done from the beginning even to the end.12 I know that there is nothing better for them, than to rejoice, and to do good so long as they live.13 And also that every man should eat and drink, and enjoy good in all his labor, is the gift of God.14 I know that, whatsoever God doeth, it shall be for ever: nothing can be put to it, nor anything taken from it; and God hath done it, that men should fear before him.15 That which is hath been long ago; and that which is to be hath long ago been: and God seeketh again that which is passed away.16 And moreover I saw under the sun, in the place of justice, that wickedness was there; and in the place of righteousness, that wickedness was there.17 I said in my heart, God will judge the righteous and the wicked; for there is a time there for every purpose and for every work.18 I said in my heart, It is because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are but as beasts.19 For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.20 All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.21 Who knoweth the spirit of man, whether it goeth upward, and the spirit of the beast, whether it goeth downward to the earth?22 Wherefore I saw that there is nothing better, than that a man should rejoice in his works; for that is his portion: for who shall bring him back to see what shall be after him?

Forkynneren 3

Alt har sin tid

1 Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen. s2 Det er en tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet, s3 en tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp, 4 en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse, s5 en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å ta i favn og en tid til å holde seg fra favntak, 6 en tid til å søke og en tid til å tape, en tid til å gjemme og en tid til å kaste, 7 en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale, s8 en tid til å elske og en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred. 9 Hva vinning har den som arbeider, av det strevet han har med det? 10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.

11 Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden. 12 Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode enn å glede seg og nyte godene i livet. s13 Men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. s14 Jeg forsto at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til, og ingen kan ta noe fra. Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham. s15 Det som er, det var allerede før, og det som skal bli, det har også vært før. Gud søker fram igjen det som svant. s

Livet er et ustanselig kretsløp

16 Videre så jeg under solen: På dommersetet satt gudløsheten. Der rettferdighet skulle råde, der rådde gudløshet. s17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse. Hos ham er det fastsatt en tid for alt som skal skje og for alt som gjøres. s18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, for at Gud kan prøve dem, og de kan se at de i seg selv ikke er annet enn dyr. 19 For det går menneskenes barn som det går dyrene, den samme skjebnen rammer dem. Den ene dør, og det gjør også den andre. Én livsånde har de alle. Mennesket har ikke noe fortrinn fremfor dyret. For alt er tomhet. s20 De farer alle til ett sted - de er alle blitt til av støv, og de vender alle tilbake til støvet. s21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden? s22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid. Det er det gode som blir ham til del. For hvem lar ham få se det som skal komme etter ham? s