Ecclesiastes 4

1 Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.2 Wherefore I praised the dead that have been long dead more than the living that are yet alive;3 yea, better than them both did I esteem him that hath not yet been, who hath not seen the evil work that is done under the sun.4 Then I saw all labor and every skilful work, that for this a man is envied of his neighbor. This also is vanity and a striving after wind.5 The fool foldeth his hands together, and eateth his own flesh.6 Better is a handful, with quietness, than two handfuls with labor and striving after wind.7 Then I returned and saw vanity under the sun.8 There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, saith he, do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.9 Two are better than one, because they have a good reward for their labor.10 For if they fall, the one will lift up his fellow; but woe to him that is alone when he falleth, and hath not another to lift him up.11 Again, if two lie together, then they have warmth; but how can one be warm alone?12 And if a man prevail against him that is alone, two shall withstand him; and a threefold cord is not quickly broken.13 Better is a poor and wise youth than an old and foolish king, who knoweth not how to receive admonition any more.14 For out of prison he came forth to be king; yea, even in his kingdom he was born poor.15 I saw all the living that walk under the sun, that they were with the youth, the second, that stood up in his stead.16 There was no end of all the people, even of all them over whom he was: yet they that come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and a striving after wind.

Forkynneren 4

Livet er fullt av vold og undertrykkelse

1 Videre så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen. Jeg så de undertryktes gråt - og det var ingen som trøstet dem. Jeg så voldsmenn bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem. s2 Da priste jeg de døde. De som allerede hadde fått dø, var lykkelige fremfor de levende, de som ennå var i live. s3 Men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennå ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen. s

4 Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres. Også det er tomhet og jag etter vind. s5 Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt. s

Bedre å være fattig og vis enn mektig og ugudelig

6 Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag etter vind.

7 Enda mer tomhet ble jeg var under solen: 8 En mann kan stå helt alene og ikke ha noen med seg, verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øyne blir ikke mett av rikdom. Men hvem strever jeg for når jeg nekter meg selv det som godt er? Også det er tomhet, en ond plage er det.

9 Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev. s10 Om de faller, kan den ene reise den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, har han ingen til å reise seg opp. 11 Likeså er det når to ligger sammen, så de blir varme. Men hvordan kan den som ligger alene, bli varm? 12 Om noen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham. Tredobbel tråd kan ikke så lett slites av. s

13 Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke lenger har vett til å la seg advare. 14 Den ene kommer ut fra fengselet og blir konge, enda han var født i fattigdom mens den andre var konge. s15 Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mannen, han den nye, som skulle tre i den gamles sted. 16 Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Likevel har etterkommerne ingen glede av ham. For også dette er tomhet og jag etter vind. 17 Vokt din fot når du går til Guds hus! Kom dit for å høre! Det er bedre enn når dårene bærer fram offer, for de vet ikke at de gjør ondt. s