Ecclesiastes 5

1 Keep thy foot when thou goest to the house of God; for to draw nigh to hear is better than to give the sacrifice of fools: for they know not that they do evil.2 Be not rash with thy mouth, and let not thy heart be hasty to utter anything before God; for God is in heaven, and thou upon earth: therefore let thy words be few.3 For a dream cometh with a multitude of business, and a fool’s voice with a multitude of words.4 When thou vowest a vow unto God, defer not to pay it; for he hath no pleasure in fools: pay that which thou vowest.5 Better is it that thou shouldest not vow, than that thou shouldest vow and not pay.6 Suffer not thy mouth to cause thy flesh to sin; neither say thou before the angel, that is was an error: wherefore should God be angry at thy voice, and destroy the work of thy hands?7 For in the multitude of dreams there are vanities, and in many words: but fear thou God.8 If thou seest the oppression of the poor, and the violent taking away of justice and righteousness in a province, marvel not at the matter: for one higher than the high regardeth; and there are higher than they.9 Moreover the profit of the earth is for all: the king himself is served by the field.10 He that loveth silver shall not be satisfied with silver; nor he that loveth abundance, with increase: this also is vanity.11 When goods increase, they are increased that eat them; and what advantage is there to the owner thereof, save the beholding of them with his eyes?12 The sleep of a laboring man is sweet, whether he eat little or much; but the fulness of the rich will not suffer him to sleep.13 There is a grievous evil which I have seen under the sun, namely, riches kept by the owner thereof to his hurt:14 and those riches perish by evil adventure; and if he hath begotten a son, there is nothing in his hand.15 As he came forth from his mother’s womb, naked shall he go again as he came, and shall take nothing for his labor, which he may carry away in his hand.16 And this also is a grievous evil, that in all points as he came, so shall he go: and what profit hath he that he laboreth for the wind?17 All his days also he eateth in darkness, and he is sore vexed, and hath sickness and wrath.18 Behold, that which I have seen to be good and to be comely is for one to eat and to drink, and to enjoy good in all his labor, wherein he laboreth under the sun, all the days of his life which God hath given him: for this is his portion.19 Every man also to whom God hath given riches and wealth, and hath given him power to eat thereof, and to take his portion, and to rejoice in his labor-this is the gift of God.20 For he shall not much remember the days of his life; because God answereth him in the joy of his heart.

Forkynneren 5

Om sindighet og klokskap i ord og løfter

1 Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! s2 For av mye strev og kav kommer drømmer, og med mange ord følger dårlig tale. s3 Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! s

4 Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det. 5 La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! - Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? s6 For der det er mange drømmer, er det også stor tomhet, likeså der det er mange ord. Frykt heller Gud!

Gud holder øye med dem som undertrykker de fattige

7 Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet blir trådt under fot i landet, så undre deg ikke over den tingen! For den som er høytstående, har en høyere til å vokte på seg, og en Høyeste vokter på dem begge. s

8 Tross alt dette er det til gagn for et land at det har en konge som sørger for at landet dyrkes.

Rikdom er bare tomhet

9 Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også det er tomhet. s10 Jo mer gods, dess flere til å fortære det! Og hva gagn har eieren av det, annet enn at han får se det? 11 Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye. Men den rikes metthet lar ham ikke få sove. 12 Det er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke. s13 Går så denne rikdommen tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det ikke noe tilbake for ham. 14 Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort, naken som han kom. Ingenting av det han strever for, kan han ta med seg. s15 Også dette er et stort onde: Nøyaktig som han kom, skal han gå bort. Hva vinning har han da av at han strever etter vind? s16 Dessuten spiser han alle sine dager sitt brød i mørket, sorgfull og syk og harm er han. 17 Se, dette er det jeg har funnet godt og vakkert: å ete og drikke og gjøre seg til gode til gjengjeld for alt det strev som en plager seg med under solen, alle de levedager Gud gir. Det er det gode som blir ham til del. s

18 Når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede seg i sitt strev, så er det en Guds gave. s19 For da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet. s