Ecclesiastes 7

1 A good name is better than precious oil; and the day of death, than the day of one’s birth.2 It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.3 Sorrow is better than laughter; for by the sadness of the countenance the heart is made glad.4 The heart of the wise is in the house of mourning; but the heart of fools is in the house of mirth.5 It is better to hear the rebuke of the wise, than for a man to hear the song of fools.6 For as the crackling of thorns under a pot, so is the laughter of the fool: this also is vanity.7 Surely extortion maketh the wise man foolish; and a bribe destroyeth the understanding.8 Better is the end of a thing than the beginning thereof; and the patient in spirit is better than the proud in spirit.9 Be not hasty in thy spirit to be angry; for anger resteth in the bosom of fools.10 Say not thou, What is the cause that the former days were better than these? for thou dost not inquire wisely concerning this.11 Wisdom is as good as an inheritance; yea, more excellent is it for them that see the sun.12 For wisdom is a defence, even as money is a defence; but the excellency of knowledge is, that wisdom preserveth the life of him that hath it.13 Consider the work of God: for who can make that straight, which he hath made crooked?14 In the day of prosperity be joyful, and in the day of adversity consider; yea, God hath made the one side by side with the other, to the end that man should not find out anything that shall be after him.15 All this have I seen in my days of vanity: there is a righteous man that perisheth in his righteousness, and there is a wicked man that prolongeth his life in his evil-doing.16 Be not righteous overmuch; neither make thyself overwise: why shouldest thou destroy thyself?17 Be not overmuch wicked, neither be thou foolish: why shouldest thou die before thy time?18 It is good that thou shouldest take hold of this; yea, also from that withdraw not thy hand: for he that feareth God shall come forth from them all.19 Wisdom is a strength to the wise man more than ten rulers that are in a city.20 Surely there is not a righteous man upon earth, that doeth good, and sinneth not.21 Also take not heed unto all words that are spoken, lest thou hear thy servant curse thee;22 for oftentimes also thine own heart knoweth that thou thyself likewise hast cursed others.23 All this have I proved in wisdom: I said, I will be wise; but it was far from me.24 That which is, is far off and exceeding deep; who can find it out?25 I turned about, and my heart was set to know and to search out, and to seek wisdom and the reason of things, and to know that wickedness is folly, and that foolishness is madness.26 And I find more bitter than death the woman whose heart is snares and nets, and whose hands are bands: whoso pleaseth God shall escape from her; but the sinner shall be taken by her.27 Behold, this have I found, saith the Preacher, laying one thing to another, to find out the account;28 which my soul still seeketh, but I have not found: one man among a thousand have I found; but a woman among all those have I not found.29 Behold, this only have I found: that God made man upright; but they have sought out many inventions.

Forkynneren 7

Den sanne visdom gir lys

1 Bedre et godt navn enn god olje. Bedre dødsdagen enn fødselsdagen. s

2 Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebud. For i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, skal legge seg det på hjertet. 3 Bedre er sorg enn latter, for et sørgmodig ansikt kan gjøre hjertet vel. s4 De vises hjerte er i sorgens hus, mens dårenes hjerte er i gledens hus. 5 Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer. s6 For som tornene spraker under gryten, slik er det når dåren ler. Også dette er tomhet.

7 Utpressing gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet. s8 Bedre er slutten på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig. s9 Vær ikke for hastig i din ånd til å bli vred, for vreden bor i dårers barm. s10 Si ikke: Hva kommer det av at de gamle dager var bedre enn de som nå er? For det er ikke av visdom du spør om det.

11 Visdom er jevngod med arvegods, ja, enda bedre for den som ser solen. 12 For å være i visdommens skygge, er som å være i skyggen av rikdom. Men kunnskapens fortrinn er at visdommen holder sin eier i live. s13 Se på Guds verk! Hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket? s14 På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter. 15 Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mang en rettferdig går til grunne tross sin rettferd, og mang en ugudelig lever lenge tross sin ondskap. s16 Vær ikke altfor rettferdig og te deg ikke overvettes vis! Hvorfor vil du ødelegge deg selv? s17 Vær ikke altfor urettferdig og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden? s18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre. For den som frykter Gud, finner en vei ut av alt dette. s19 Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by. s20 Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder. ss21 Bry deg heller ikke om alt det folk sier, ellers kunne du få høre din tjener forbanne deg! 22 For du vet jo med deg selv at også du mang en gang har forbannet andre.

23 Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennå langt borte fra meg. s24 Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det? s25 Jeg vendte mitt hjerte til å vinne kunnskap, til å granske og søke etter visdom og forklaring. Jeg ville forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap. s26 Jeg fant noe som er bitrere enn døden: Den kvinne hvis hjerte er en snare. Hennes hender er lenker. Den som behager Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne. s27 Se, dette fant jeg ut, sier Forkynneren. Jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen. 28 Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, er dette: én mann har jeg funnet blant tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blant dem alle! 29 Se, dette er det eneste jeg har funnet ut: Gud skapte mennesket som det skulle være, men de har mange underlige ting for seg. s