Esther 4

1 Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;2 and he came even before the king’s gate: for none might enter within the king’s gate clothed with sackcloth.3 And in every province, whithersoever the king’s commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.4 And Esther’s maidens and her chamberlains came and told it her; and the queen was exceedingly grieved: and she sent raiment to clothe Mordecai, and to take his sackcloth from off him; but he received it not.5 Then called Esther for Hathach, one of the king’s chamberlains, whom he had appointed to attend upon her, and charged him to go to Mordecai, to know what this was, and why it was.6 So Hathach went forth to Mordecai unto the broad place of the city, which was before the king’s gate.7 And Mordecai told him of all that had happened unto him, and the exact sum of the money that Haman had promised to pay to the king’s treasuries for the Jews, to destroy them.8 Also he gave him the copy of the writing of the decree that was given out in Shushan to destroy them, to show it unto Esther, and to declare it unto her, and to charge her that she should go in unto the king, to make supplication unto him, and to make request before him, for her people.9 And Hathach came and told Esther the words of Mordecai.10 Then Esther spake unto Hathach, and gave him a message unto Mordecai saying:11 All the king’s servants, and the people of the king’s provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.12 And they told to Mordecai Esther’s words.13 Then Mordecai bade them return answer unto Esther, Think not with thyself that thou shalt escape in the king’s house, more than all the Jews.14 For if thou altogether holdest thy peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but thou and thy father’s house will perish: and who knoweth whether thou art not come to the kingdom for such a time as this?15 Then Esther bade them return answer unto Mordecai,16 Go, gather together all the Jews that are present in Shushan, and fast ye for me, and neither eat nor drink three days, night or day: I also and my maidens will fast in like manner; and so will I go in unto the king, which is not according to the law: and if I perish, I perish.17 So Mordecai went his way, and did according to all that Esther had commanded him.

Ester 4

Mordekai spør Ester om hjelp

1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, flerret han klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Så gikk han ut i byen med høye klagerop. 2 Og han kom så langt som til plassen foran kongens port. For ingen som var kledd i sekk, hadde lov til å gå inn gjennom kongens port. 3 Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, og faste og gråt og jammer. Ja, mange laget seg et leie av sekk og aske.

4 Esters unge piker og hoffmennene hennes kom og fortalte henne det. Da ble dronningen forferdet. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulle ta på istedenfor de sekkeklærne han gikk i. Men han tok ikke imot dem.

5 Ester kalte da til seg Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. Og hun bød ham å gå til Mordekai for å få vite hva som var på ferde, og hvorfor han bar seg slik at. 6 Hatak gikk ut til Mordekai på byens torg foran kongens port. 7 Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham. Han oppga for ham nøyaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å betale til kongens skattkammer for å få utryddet jødene. s8 Han ga ham også en avskrift av den skriftlige ordren som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem. Den skulle han vise Ester og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for folket sitt. s9 Hatak kom og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.

10 Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si: 11 Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, gjelder det for hver og en samme lov: han skal late livet, hvis da ikke kongen rekker ut gullstaven sin mot ham. Da får han leve. Men jeg er nå i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen. 12 Da Mordekai fikk høre hva Ester hadde sagt, 13 sa han at de skulle gi Ester dette svaret: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus. 14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme befrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten? s

15 Da sa Ester at de skulle gi Mordekai dette svaret: 16 Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så dere verken eter eller drikker noe i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme. s17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.