previous next

Exodus 18

1 Now Jethro, the priest of Midian, Moses’ father-in-law, heard of all that God had done for Moses, and for Israel his people, how that Jehovah had brought Israel out of Egypt.2 And Jethro, Moses’ father-in-law, took Zipporah, Moses’ wife, after he had sent her away,3 and her two sons; of whom the name of the one was Gershom; for he said, I have been a sojourner in a foreign land:4 and the name of the other was Eliezer; for he said, The God of my father was my help, and delivered me from the sword of Pharaoh.5 And Jethro, Moses’ father-in-law, came with his sons and his wife unto Moses into the wilderness where he was encamped, at the mount of God:6 and he said unto Moses, I, thy father-in-law Jethro, am come unto thee, and thy wife, and her two sons with her.7 And Moses went out to meet his father-in-law, and did obeisance, and kissed him: and they asked each other of their welfare; and they came into the tent.8 And Moses told his father-in-law all that Jehovah had done unto Pharaoh and to the Egyptians for Israel’s sake, all the travail that had come upon them by the way, and how Jehovah delivered them.9 And Jethro rejoiced for all the goodness which Jehovah had done to Israel, in that he had delivered them out of the hand of the Egyptians.10 And Jethro said, Blessed be Jehovah, who hath delivered you out of the hand of the Egyptians, and out of the hand of Pharaoh; who hath delivered the people from under the hand of the Egyptians.11 Now I know that Jehovah is greater than all gods; yea, in the thing wherein they dealt proudly against them.12 And Jethro, Moses’ father-in-law, took a burnt-offering and sacrifices for God: and Aaron came, and all the elders of Israel, to eat bread with Moses’ father-in-law before God.

13 And it came to pass on the morrow, that Moses sat to judge the people: and the people stood about Moses from the morning unto the evening.14 And when Moses’ father-in-law saw all that he did to the people, he said, What is this thing that thou doest to the people? why sittest thou thyself alone, and all the people stand about thee from morning unto even?15 And Moses said unto his father-in-law, Because the people come unto me to inquire of God:16 when they have a matter, they come unto me; and I judge between a man and his neighbor, and I make them know the statutes of God, and his laws.17 And Moses’ father-in-law said unto him, The thing that thou doest is not good.18 Thou wilt surely wear away, both thou, and this people that is with thee: for the thing is too heavy for thee; thou art not able to perform it thyself alone.19 Hearken now unto my voice, I will give thee counsel, and God be with thee: be thou for the people to God-ward, and bring thou the causes unto God:20 and thou shalt teach them the statutes and the laws, and shalt show them the way wherein they must walk, and the work that they must do.21 Moreover thou shalt provide out of all the people able men, such as fear God, men of truth, hating unjust gain; and place such over them, to be rulers of thousands, rulers of hundreds, rulers of fifties, and rulers of tens:22 and let them judge the people at all seasons: and it shall be, that every great matter they shall bring unto thee, but every small matter they shall judge themselves: so shall it be easier for thyself, and they shall bear the burden with thee.23 If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people also shall go to their place in peace.24 So Moses hearkened to the voice of his father-in-law, and did all that he had said.25 And Moses chose able men out of all Israel, and made them heads over the people, rulers of thousands, rulers of hundreds, rulers of fifties, and rulers of tens.26 And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.27 And Moses let his father-in-law depart; and he went his way into his own land.

2 Mosebok 18

Jetro, Moses’ svigerfar, gir råd

1 Jetro, presten i Midian, Moses’ svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvordan Herren hadde ført Israel ut av Egypt. 2 Da tok Jetro, Moses’ svigerfar, med seg Sippora, Moses’ kone, som Moses før hadde sendt hjem, s3 og hennes to sønner. Den ene hette Gersjom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land. s4 Den andre hette Elieser*, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde meg fra faraos sverd. t5 Jetro, Moses’ svigerfar, kom med hans sønner og hans kone. Han kom til ham i ørkenen, der hvor Moses hadde slått leir, ved Guds berg. s6 Og han sendte bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til deg med din kone og hennes to sønner.

7 Da gikk Moses sin svigerfar i møte, bøyde seg for ham og kysset ham. De spurte hverandre hvordan det sto til. Så gikk de inn i teltet. 8 Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort med farao og med egypterne for Israels skyld, og om alle de vanskeligheter de hadde hatt på veien, og hvordan Herren hadde hjulpet dem.

9 Jetro ble glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde befridd dem fra egypternes hånd.

10 Og Jetro sa: Lovet være Herren som frelste dere av egypternes hånd og av faraos hånd - han som fridde folket av egypternes hånd! 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder. For det har han bevist overfor dem som behandlet dette folket overmodig. s12 Og Jetro, Moses’ svigerfar, ofret brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses’ svigerfar for Guds åsyn. 13 Neste dag satt Moses og skiftet rett mellom folket, de sto omkring Moses fra morgen til kveld.

14 Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld? 15 Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud.

16 Når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover. 17 Da sa Moses’ svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du gjør her. 18 Du må jo bli altfor trett, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg, du makter ikke å gjøre det alene. 19 Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg sakene deres fram for ham. 20 Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre. 21 Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! 22 De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de bærer den sammen med deg. 23 Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred. 24 Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa. 25 Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, noen til førere over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. 26 De skiftet rett mellom folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, men i hver liten sak dømte de selv. 27 Så tok Moses avskjed med sin svigerfar, og han dro hjem til sitt eget land.