Exodus 2

1 And there went a man of the house of Levi, and took to wife a daughter of Levi.2 And the woman conceived, and bare a son: and when she saw him that he was a goodly child, she hid him three months.3 And when she could not longer hide him, she took for him an ark of bulrushes, and daubed it with slime and with pitch; and she put the child therein, and laid it in the flags by the river’s brink.4 And his sister stood afar off, to know what would be done to him.5 And the daughter of Pharaoh came down to bathe at the river; and her maidens walked along by the river-side; and she saw the ark among the flags, and sent her handmaid to fetch it.6 And she opened it, and saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews’ children.7 Then said his sister to Pharaoh’s daughter, Shall I go and call thee a nurse of the Hebrew women, that she may nurse the child for thee?8 And Pharaoh’s daughter said to her, Go. And the maiden went and called the child’s mother.9 And Pharaoh’s daughter said unto her, Take this child away, and nurse it for me, and I will give thee thy wages. And the woman took the child, and nursed it.10 And the child grew, and she brought him unto Pharaoh’s daughter, and he became her son. And she called his name Moses, and said, Because I drew him out of the water.

11 And it came to pass in those days, when Moses was grown up, that he went out unto his brethren, and looked on their burdens: and he saw an Egyptian smiting a Hebrew, one of his brethren.12 And he looked this way and that way, and when he saw that there was no man, he smote the Egyptian, and hid him in the sand.13 And he went out the second day, and, behold, two men of the Hebrews were striving together: and he said to him that did the wrong, Wherefore smitest thou thy fellow?14 And he said, Who made thee a prince and a judge over us? Thinkest thou to kill me, as thou killedst the Egyptian? And Moses feared, and said, Surely the thing is known.15 Now when Pharaoh heard this thing, he sought to slay Moses. But Moses fled from the face of Pharaoh, and dwelt in the land of Midian: and he sat down by a well.

16 Now the priest of Midian had seven daughters: and they came and drew water, and filled the troughs to water their father’s flock.17 And the shepherds came and drove them away; but Moses stood up and helped them, and watered their flock.18 And when they came to Reuel their father, he said, How is it that ye are come so soon to-day?19 And they said, An Egyptian delivered us out of the hand of the shepherds, and moreover he drew water for us, and watered the flock.20 And he said unto his daughters, And where is he? Why is it that ye have left the man? Call him, that he may eat bread.21 And Moses was content to dwell with the man: and he gave Moses Zipporah his daughter.22 And she bare a son, and he called his name Gershom; for he said, I have been a sojourner in a foreign land.

23 And it came to pass in the course of those many days, that the king of Egypt died: and the children of Israel sighed by reason of the bondage, and they cried, and their cry came up unto God by reason of the bondage.24 And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.25 And God saw the children of Israel, and God took knowledge of them.

2 Mosebok 2

Moses blir født

1 Det var en mann av Levis ætt som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. s2 Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var så fagert et barn, skjulte hun ham i tre måneder. s3 Da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, tok hun en kiste av papyrusrør til ham og smurte den over med jordbek og tjære. Så la hun gutten i kisten og satte den i sivet ved elvebredden. 4 Hans søster sto et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham. s

5 Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Da fikk hun se kisten inne i sivet og sendte sin slavepike for å hente den. 6 Da hun åpnet kisten, fikk hun se barnet, og se, det var en liten gutt som lå der og gråt. Hun kjente medynk med gutten og sa: Det er et av hebreernes barn. 7 Da sa guttens søster til faraos datter: Skal jeg gå og finne en amme for deg blant de hebraiske kvinnene, så hun kan fostre opp barnet for deg? 8 Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Så gikk piken og hentet guttens mor. 9 Faraos datter sa til henne: Ta denne gutten og fostre ham opp for meg, jeg vil gi deg lønn for det. Kvinnen tok da gutten og fostret ham opp. 10 Og gutten vokste opp og hun gikk til faraos datter med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses*, for - sa hun - jeg har dratt ham opp av vannet. st

Moses flykter til Midian

11 På den tiden da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre, og han så deres slit og slep. Han fikk da se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. s12 Moses vendte seg hit og dit og så at det ikke var noen der. Da slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden. 13 Neste dag gikk han igjen ut. Han så da to hebraiske menn som holdt på å slåss. Da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann? 14 Mannen svarte: Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå meg i hjel, slik som du slo egypteren i hjel? Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent. 15 Da farao fikk høre om dette, prøvde han å få drept Moses. Men Moses flyktet for farao. Han slo seg ned i landet Midian og bodde der ved en brønn. s

16 Presten i Midian hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte vanntrauene for å vanne sin fars småfe. 17 Da kom det noen gjetere og drev dem bort, men Moses sto opp og hjalp dem og vannet småfeet deres. s18 Da de kom hjem til sin far Re’uel, sa han: Hvorfor kommer dere så tidlig i dag? s19 De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjeterne. Han øste også vann for oss og vannet småfeet. 20 Da sa han til døtrene sine: Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Be ham inn, så han kan få mat. 21 Moses samtykket i å bli hos mannen, og han lot Moses få sin datter Sippora til kone. s22 Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersjom*, for - sa han - jeg er blitt en gjest i et fremmed land. t

23 Da lang tid var gått, døde kongen i Egypt. Israels barn sukket over sin trelldom og klaget, og deres rop over trelldommen steg opp til Gud. s24 Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. 25 Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem.