Ezekiel 11

1 Moreover the Spirit lifted me up, and brought me unto the east gate of Jehovah’s house, which looketh eastward: and behold, at the door of the gate five and twenty men; and I saw in the midst of them Jaazaniah the son of Azzur, and Pelatiah the son of Benaiah, princes of the people.2 And he said unto me, Son of man, these are the men that devise iniquity, and that give wicked counsel in this city;3 that say, The time is not near to build houses: this city is the caldron, and we are the flesh.4 Therefore prophesy against them, prophesy, O son of man.5 And the Spirit of Jehovah fell upon me, and he said unto me, Speak, Thus saith Jehovah: Thus have ye said, O house of Israel; for I know the things that come into your mind.6 Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.7 Therefore thus saith the Lord Jehovah: Your slain whom ye have laid in the midst of it, they are the flesh, and this city is the caldron; but ye shall be brought forth out of the midst of it.8 Ye have feared the sword; and I will bring the sword upon you, saith the Lord Jehovah.9 And I will bring you forth out of the midst thereof, and deliver you into the hands of strangers, and will execute judgments among you.10 Ye shall fall by the sword; I will judge you in the border of Israel; and ye shall know that I am Jehovah.11 This city shall not be your caldron, neither shall ye be the flesh in the midst thereof; I will judge you in the border of Israel;12 and ye shall know that I am Jehovah: for ye have not walked in my statutes, neither have ye executed mine ordinances, but have done after the ordinances of the nations that are round about you.13 And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?14 And the word of Jehovah came unto me, saying,15 Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.16 Therefore say, Thus saith the Lord Jehovah: Whereas I have removed them far off among the nations, and whereas I have scattered them among the countries, yet will I be to them a sanctuary for a little while in the countries where they are come.17 Therefore say, Thus saith the Lord Jehovah: I will gather you from the peoples, and assemble you out of the countries where ye have been scattered, and I will give you the land of Israel.18 And they shall come thither, and they shall take away all the detestable things thereof and all the abominations thereof from thence.19 And I will give them one heart, and I will put a new spirit within you; and I will take the stony heart out of their flesh, and will give them a heart of flesh;20 that they may walk in my statutes, and keep mine ordinances, and do them: and they shall be my people, and I will be their God.21 But as for them whose heart walketh after the heart of their detestable things and their abominations, I will bring their way upon their own heads, saith the Lord Jehovah.22 Then did the cherubim lift up their wings, and the wheels were beside them; and the glory of the God of Israel was over them above.23 And the glory of Jehovah went up from the midst of the city, and stood upon the mountain which is on the east side of the city.24 And the Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.25 Then I spake unto them of the captivity all the things that Jehovah had showed me.

Esekiel 11

Herrens dom over onde rådgivere

1 Nå løftet Ånden meg opp og førte meg til den østre porten i Herrens hus, den som vender mot øst. Ved inngangen til porten så jeg tjuefem menn, og midt iblant dem Ja’asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blant folket. s2 Og Herren sa til meg: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne byen. 3 Det er de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus! Byen er gryten, og vi er kjøttet. s

4 Derfor skal du profetere mot dem! Profeter, menneskesønn! 5 Og Herrens Ånd kom over meg, og han sa til meg at jeg skulle si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, dere av Israels hus, og de tankene som stiger opp i deres ånd, dem kjenner jeg. 6 Mange er de som dere har drept i denne byen. Dere har fylt gatene med drepte. s7 Derfor sier Herren Herren: De som dere har drept og latt ligge midt i byen, de er kjøttet, og den er gryten. Men jeg skal føre dere ut av den. 8 Dere frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over dere, sier Herren Herren. s9 Jeg vil føre dere ut av byen og gi dere i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over dere. 10 For sverd skal dere falle. Ved Israels grense vil jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren. s11 Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den! Ved Israels grense vil jeg dømme dere. 12 Og dere skal få kjenne at jeg er Herren. Mine bud har dere ikke fulgt, og mine lover har dere ikke holdt. Men dere har holdt dere etter de hedningefolkenes lover som bor rundt omkring dere.

Herren vil igjen samle Israel fra folkene

13 Mens jeg holdt på å profetere, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: Å, Herre Herre! Vil du helt gjøre ende på det som er igjen av Israel? s

14 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: 15 Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket - til dem er det Jerusalems innbyggere sier: Hold dere langt borte fra Herren! Landet er gitt oss til eiendom. s16 Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Da jeg lot dem fare langt bort blant hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, ble jeg en kort tid en helligdom for dem i de landene de var kommet til. s17 Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de landene som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land. s18 Når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de vemmelige avgudene og motbydelighetene som finnes der. 19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, s20 så de skal følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. s21 Men de som i sitt hjerte følger sine motbydelige avguder og vemmeligheter, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren Herren. s

Herrens herlighet forlater byen

22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var oppe over dem. s23 Herrens herlighet steg opp fra byen. Den ble stående på det berget som er øst for byen.

24 Ånden løftet meg opp, og førte meg i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Og synet jeg hadde sett, steg opp fra meg. s25 Jeg talte til de bortførte alle de ordene som Herren hadde latt meg se.