Ezekiel 12

1 The word of Jehovah also came unto me, saying,2 Son of man, thou dwellest in the midst of the rebellious house, that have eyes to see, and see not, that have ears to hear, and hear not; for they are a rebellious house.3 Therefore, thou son of man, prepare thee stuff for removing, and remove by day in their sight; and thou shalt remove from thy place to another place in their sight: it may be they will consider, though they are a rebellious house.4 And thou shalt bring forth thy stuff by day in their sight, as stuff for removing; and thou shalt go forth thyself at even in their sight, as when men go forth into exile.5 Dig thou through the wall in their sight, and carry out thereby.6 In their sight shalt thou bear it upon thy shoulder, and carry it forth in the dark; thou shalt cover thy face, that thou see not the land: for I have set thee for a sign unto the house of Israel.7 And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I digged through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bare it upon my shoulder in their sight.8 And in the morning came the word of Jehovah unto me, saying,9 Son of man, hath not the house of Israel, the rebellious house, said unto thee, What doest thou?10 Say thou unto them, Thus saith the Lord Jehovah: This burden concerneth the prince in Jerusalem, and all the house of Israel among whom they are.11 Say, I am your sign: like as I have done, so shall it be done unto them; they shall go into exile, into captivity.12 And the prince that is among them shall bear upon his shoulder in the dark, and shall go forth: they shall dig through the wall to carry out thereby: he shall cover his face, because he shall not see the land with his eyes.13 My net also will I spread upon him, and he shall be taken in my snare; and I will bring him to Babylon to the land of the Chaldeans; yet shall he not see it, though he shall die there.14 And I will scatter toward every wind all that are round about him to help him, and all his bands; and I will draw out the sword after them.15 And they shall know that I am Jehovah, when I shall disperse them among the nations, and scatter them through the countries.16 But I will leave a few men of them from the sword, from the famine, and from the pestilence; that they may declare all their abominations among the nations whither they come; and they shall know that I am Jehovah.17 Moreover the word of Jehovah came to me, saying,18 Son of man, eat thy bread with quaking, and drink thy water with trembling and with fearfulness;19 and say unto the people of the land, Thus saith the Lord Jehovah concerning the inhabitants of Jerusalem, and the land of Israel: They shall eat their bread with fearfulness, and drink their water in dismay, that her land may be desolate, and despoiled of all that is therein, because of the violence of all them that dwell therein.20 And the cities that are inhabited shall be laid waste, and the land shall be a desolation; and ye shall know that I am Jehovah.21 And the word of Jehovah came unto me, saying,22 Son of man, what is this proverb that ye have in the land of Israel, saying, The days are prolonged, and every vision faileth?23 Tell them therefore, Thus saith the Lord Jehovah: I will make this proverb to cease, and they shall no more use it as a proverb in Israel; but say unto them, The days are at hand, and the fulfilment of every vision.24 For there shall be no more any false vision nor flattering divination within the house of Israel.25 For I am Jehovah; I will speak, and the word that I shall speak shall be performed; it shall be no more deferred: for in your days, O rebellious house, will I speak the word, and will perform it, saith the Lord Jehovah.26 Again the word of Jehovah came to me, saying,27 Son of man, behold, they of the house of Israel say, The vision that he seeth is for many day to come, and he prophesieth of times that are far off.28 Therefore say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: There shall none of my words be deferred any more, but the word which I shall speak shall be performed, saith the Lord Jehovah.

Esekiel 12

Sidkia og Jerusalems folk skal føres i fangenskap

1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Menneskesønn! Du bor midt iblant den gjenstridige ætten, som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører. For en gjenstridig ætt er de. s3 Og du, menneskesønn, rust deg ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen rett for øynene på dem! Dra fra det stedet hvor du bor, til et annet sted rett for øynene på dem! Kanskje de da vil komme til å se. For en gjenstridig ætt er de. s4 De tingene du kan få med deg, skal du bære ut om dagen rett for øynene på dem, som om du skulle gå i landflyktighet. Selv skal du ta ut om kvelden rett for øynene på dem, likesom de som går i landflyktighet. 5 Bryt deg et hull i veggen rett for øynene på dem, og bær dine ting ut gjennom den! 6 Rett for øynene på dem skal du ta det på skulderen. I mørket skal du bære det ut. Ansiktet ditt skal du dekke til, så du ikke ser landet. For jeg har satt deg til et varselstegn for Israels hus. s7 Jeg gjorde slik som det var sagt meg: Jeg bar mine ting ut om dagen, som om jeg skulle gå i landflyktighet. Om kvelden brøt jeg meg med hånden et hull i veggen. I mørket bar jeg mine ting ut. På skulderen tok jeg dem midt for deres øyne.

8 Og Herrens ord kom til meg morgenen etter, og det lød så: 9 Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætten, sagt til deg: Hva gjør du? 10 Si til dem: Så sier Herren Herren: Dette profetiske ordet gjelder fyrsten i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. 11 Si: Jeg er et varselstegn for dere. Likesom jeg har gjort, så skal det bli gjort med dem. I landflyktighet, i fangenskap skal de gå. 12 Fyrsten som er iblant dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut. De skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennom den. Han skal dekke ansiktet, for at han ikke skal se landet med sine øyne. s13 Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett. Og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land. Men det skal han ikke se. Og der skal han dø. s14 Alle som er omkring ham, hans hjelpere og alle hans krigsskarer, vil jeg spre for alle vinder. Og jeg vil forfølge dem med løftet sverd. s15 De skal kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut i landene. 16 Bare noen få av dem vil jeg la bli igjen etter sverdet og hungeren og pesten, for at de skal fortelle om alle deres motbydelige gjerninger blant de folkene de kommer til. Og de skal kjenne at jeg er Herren. s

17 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 18 Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt. s19 Du skal si til landets folk: Så sier Herren Herren om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli tømt for alt som er i det, på grunn av de voldsgjerningene som alle dets innbyggere har gjort. s20 De byene som det nå bor folk i, skal legges øde, og landet skal bli en ørken. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.

Det ord Herren har talt, skal snart skje

21 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: 22 Menneskesønn! Hva er dette for et ord dere fører i munnen i Israels land, når dere sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet? s23 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Herren: Jeg vil gjøre ende på dette ordet som de fører i munnen, så de ikke mer skal bruke det i Israel. Men si til dem: Nå er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli oppfylt! s24 For det skal ikke mer være noe tomt syn eller noen forførende spådom i Israels hus. 25 For jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje. Det skal ikke lenger utsettes. For i deres dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Herren.

26 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: 27 Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, oppfylles først om mange dager, det er fjerne tider han profeterer om. 28 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Herren: Ingen ting av alt det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren Herren. s