Ezekiel 22

1 Moreover the word of Jehovah came unto me, saying,2 And thou, son of man, wilt thou judge, wilt thou judge the bloody city? then cause her to know all her abominations.3 And thou shalt say, Thus saith the Lord Jehovah: A city that sheddeth blood in the midst of her, that her time may come, and that maketh idols against herself to defile her!4 Thou art become guilty in thy blood that thou hast shed, and art defiled in thine idols which thou hast made; and thou hast caused thy days to draw near, and art come even unto thy years: therefore have I made thee a reproach unto the nations, and a mocking to all the countries.5 Those that are near, and those that are far from thee, shall mock thee, thou infamous one and full of tumult.6 Behold, the princes of Israel, every one according to his power, have been in thee to shed blood.7 In thee have they set light by father and mother; in the midst of thee have they dealt by oppression with the sojourner; in thee have they wronged the fatherless and the widow.8 Thou hast despised my holy things, and hast profaned my sabbaths.9 Slanderous men have been in thee to shed blood; and in thee they have eaten upon the mountains: in the midst of thee they have committed lewdness.10 In thee have they uncovered their fathers’ nakedness; in thee have they humbled her that was unclean in her impurity.11 And one hath committed abomination with his neighbor’s wife; and another hath lewdly defiled his daughter-in-law; and another in thee hath humbled his sister, his father’s daughter.12 In thee have they taken bribes to shed blood; thou hast taken interest and increase, and thou hast greedily gained of thy neighbors by oppression, and hast forgotten me, saith the Lord Jehovah.13 Behold, therefore, I have smitten my hand at thy dishonest gain which thou hast made, and at thy blood which hath been in the midst of thee.14 Can thy heart endure, or can thy hands be strong, in the days that I shall deal with thee? I, Jehovah, have spoken it, and will do it.15 And I will scatter thee among the nations, and disperse thee through the countries; and I will consume thy filthiness out of thee.16 And thou shalt be profaned in thyself, in the sight of the nations; and thou shalt know that I am Jehovah.17 And the word of Jehovah came unto me, saying,18 Son of man, the house of Israel is become dross unto me: all of them are brass and tin and iron and lead, in the midst of the furnace; they are the dross of silver.19 Therefore thus saith the Lord Jehovah: Because ye are all become dross, therefore, behold, I will gather you into the midst of Jerusalem.20 As they gather silver and brass and iron and lead and tin into the midst of the furnace, to blow the fire upon it, to melt it; so will I gather you in mine anger and in my wrath, and I will lay you there, and melt you.21 Yea, I will gather you, and blow upon you with the fire of my wrath, and ye shall be melted in the midst thereof.22 As silver is melted in the midst of the furnace, so shall ye be melted in the midst thereof; and ye shall know that I, Jehovah, have poured out my wrath upon you.23 And the word of Jehovah came unto me, saying,24 Son of man, say unto her, Thou art a land that is not cleansed, nor rained upon in the day of indignation.25 There is a conspiracy of her prophets in the midst thereof, like a roaring lion ravening the prey: they have devoured souls; they take treasure and precious things; they have made her widows many in the midst thereof.26 Her priests have done violence to my law, and have profaned my holy things: they have made no distinction between the holy and the common, neither have they caused men to discern between the unclean and the clean, and have hid their eyes from my sabbaths, and I am profaned among them.27 Her princes in the midst thereof are like wolves ravening the prey, to shed blood, and to destroy souls, that they may get dishonest gain.28 And her prophets have daubed for them with untempered mortar, seeing false visions, and divining lies unto them, saying, Thus saith the Lord Jehovah, when Jehovah hath not spoken.29 The people of the land have used oppression, and exercised robbery; yea, they have vexed the poor and needy, and have oppressed the sojourner wrongfully.30 And I sought for a man among them, that should build up the wall, and stand in the gap before me for the land, that I should not destroy it; but I found none.31 Therefore have I poured out mine indignation upon them; I have consumed them with the fire of my wrath: their own way have I brought upon their heads, saith the Lord Jehovah.

Esekiel 22

Jerusalems innbyggere har syndet

1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Og du, menneskesønn! Vil du dømme, vil du dømme blodbyen? Kunngjør dem deres fedres motbydelige gjerninger! s3 Du skal si: Så sier Herren Herren: Du by som har utøst dine innbyggeres blod, for at din tid skal komme! Du har gjort deg motbydelige avguder, og slik er du blitt uren. s4 Ved det blodet som du har utøst, er du blitt skyldig. Og ved de motbydelige avgudene som du har laget, er du blitt uren. Du har fått dine dager til å nærme seg og har nådd dine år. Derfor gjør jeg deg til hån for folkene og til spott for alle landene. s5 De landene som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du med ditt utskjemte navn og din store forvirring! 6 Se, Israels høvdinger som er i deg, brukte alle sin arm til å utøse blod. 7 Far og mor ble ringaktet hos deg. Mot den fremmede ble det brukt vold hos deg. Den farløse og enken ble undertrykt hos deg. s8 Mine helligdommer foraktet du, mine sabbater vanhelliget du. s9 Baktalere sto fram hos deg for å utøse blod. På dine fjell ble det spist avgudsoffer. Skammelige ting blir gjort hos deg. s10 Farens nakenhet ble blottet hos deg. En kvinne som var uren i sin månedlige svakhet, ble krenket hos deg. s11 Én gjorde avskyelige ting med sin nestes hustru, en annen skjendet sin svigerdatter, en tredje krenket sin søster, sin fars datter. s12 Gaver tok de hos deg for å utøse blod, rente og overmål tok du, og mot din neste gjorde du urett og vold. Og meg glemte du, sier Herren Herren. s

13 Men se, jeg har slått mine hender sammen over den urettferdige vinning du har samlet deg, og over det blod du har utøst midt i deg. 14 Skal ditt hjerte holde stand eller dine hender ha sin styrke i de dager når jeg vil ha med deg å gjøre? Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det. 15 Jeg vil spre deg blant folkene og strø deg omkring i landene, og jeg vil ta bort fra deg all din urenhet. 16 Du skal bli vanhelliget ved din egen skyld for folkenes øyne, og du skal kjenne at jeg er Herren.

Jerusalem i smelteovnen

17 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 18 Menneskesønn! Israels hus er blitt meg til slagg. De er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn. Sølvslagg er de blitt. s19 Derfor sier Herren Herren: Fordi dere alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle dere sammen i Jerusalem. 20 Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, slik vil jeg samle dere i min vrede og min harme og legge dere i ovnen og smelte dere. s21 Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes i den. 22 Som sølv smeltes i en ovn, slik skal dere smeltes i den. Og dere skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over dere.

Folket gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig

23 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 24 Menneskesønn! Si til henne: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått skyllregn på vredens dag. 25 De profetene det har midt iblant seg, er en flokk av sammensvorne. De er lik en brølende løve, som raner og røver. De fortærer menneskeliv, de tar gods og kostbarheter. De gjør mange til enker der. s26 Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem. 27 Stormennene iblant dem er lik ulver, som raner og røver. De utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning. 28 Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren - enda Herren ikke har talt. s29 Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver. Den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett. 30 Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen. s31 Så utøser jeg da min vrede over dem. Ved min harmes ild gjør jeg ende på dem. Deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Herren.