Ezra 10

1 Now while Ezra prayed and made confession, weeping and casting himself down before the house of God, there was gathered together unto him out of Israel a very great assembly of men and women and children; for the people wept very sore.2 And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.3 Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those that tremble at the commandment of our God; and let it be done according to the law.4 Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.5 Then arose Ezra, and made the chiefs of the priests, the Levites, and all Israel, to swear that they would do according to this word. So they sware.6 Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.7 And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;8 and that whosoever came not within three days, according to the counsel of the princes and the elders, all his substance should be forfeited, and himself separated from the assembly of the captivity.9 Then all the men of Judah and Benjamin gathered themselves together unto Jerusalem within the three days; it was the ninth month, on the twentieth day of the month: and all the people sat in the broad place before the house of God, trembling because of this matter, and for the great rain.10 And Ezra the priest stood up, and said unto them, Ye have trespassed, and have married foreign women, to increase the guilt of Israel.11 Now therefore make confession unto Jehovah, the God of your fathers, and do his pleasure; and separate yourselves from the peoples of the land, and from the foreign women.12 Then all the assembly answered and said with a loud voice, As thou hast said concerning us, so must we do.13 But the people are many, and it is a time of much rain, and we are not able to stand without: neither is this a work of one day or two; for we have greatly transgressed in this matter.14 Let now our princes be appointed for all the assembly, and let all them that are in our cities that have married foreign women come at appointed times, and with them the elders of every city, and the judges thereof, until the fierce wrath of our God be turned from us, until this matter be despatched.15 Only Jonathan the son of Asahel and Jahzeiah the son of Tikvah stood up against this matter: and Meshullam and Shabbethai the Levite helped them.16 And the children of the captivity did so. And Ezra the priest, with certain heads of fathers’ houses, after their fathers’ houses, and all of them by their names, were set apart; and they sat down in the first day of the tenth month to examine the matter.17 And they made an end with all the men that had married foreign women by the first day of the first month.18 And among the sons of the priests there were found that had married foreign women: namely, of the sons of Jeshua, the son of Jozadak, and his brethren, Maaseiah, and Eliezer, and Jarib, and Gedaliah.19 And they gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, they offered a ram of the flock for their guilt.20 And of the sons of Immer: Hanani and Zebadiah.21 And of the sons of Harim: Maaseiah, and Elijah, and Shemaiah, and Jehiel, and Uzziah.22 And of the sons of Pashhur: Elioenai, Maaseiah, Ishmael, Nethanel, Jozabad, and Elasah.23 And of the Levites: Jozabad, and Shimei, and Kelaiah (the same is Kelita), Pethahiah, Judah, and Eliezer.24 And of the singers: Eliashib. And of the porters: Shallum, and Telem, and Uri.25 And of Israel: Of the sons of Parosh: Ramiah, and Izziah, and Malchijah, and Mijamin, and Eleazar, and Malchijah, and Benaiah.26 And of the sons of Elam: Mattaniah, Zechariah, and Jehiel, and Abdi, and Jeremoth, and Elijah.27 And of the sons of Zattu: Elioenai, Eliashib, Mattaniah, and Jeremoth, and Zabad, and Aziza.28 And of the sons of Bebai: Jehohanan, Hananiah, Zabbai, Athlai.29 And of the sons of Bani: Meshullam, Malluch, and Adaiah, Jashub, and Sheal, Jeremoth.30 And of the sons of Pahath-moab: Adna, and Chelal, Benaiah, Maaseiah, Mattaniah, Bezalel, and Binnui, and Manasseh.31 And of the sons of Harim: Eliezer, Isshijah, Malchijah, Shemaiah, Shimeon,32 Benjamin, Malluch, Shemariah.33 Of the sons of Hashum: Mattenai, Mattattah, Zabad, Eliphelet, Jeremai, Manasseh, Shimei.34 Of the sons of Bani: Maadai, Amram, and Uel,35 Benaiah, Bedeiah, Cheluhi,36 Vaniah, Meremoth, Eliashib,37 Mattaniah, Mattenai, and Jaasu,38 and Bani, and Binnui, Shimei,39 and Shelemiah, and Nathan, and Adaiah,40 Machnadebai, Shashai, Sharai,41 Azarel, and Shelemiah, Shemariah,42 Shallum, Amariah, Joseph.43 Of the sons of Nebo: Jeiel, Mattithiah, Zabad, Zebina, Iddo, and Joel, Benaiah.44 All these had taken foreign wives; and some of them had wives by whom they had children.

Esra 10

Folket gjør bot

1 Mens nå Esra lå gråtende foran Guds hus og ba og bekjente, samlet det seg om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn. Og folket gråt sårt. 2 Da tok Sjekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til koner. Men ennå er det håp for Israel i denne saken. 3 Så la oss nå gjøre en pakt med vår Gud at vi skal sende fra oss alle disse kvinner og barna deres, for dette rådet er fra Herren og fra de menn som har ærefrykt for vår Guds bud. La oss gå fram etter loven! 4 Stå opp! For det er du som må sørge for dette. Vi skal hjelpe deg. Vær frimodig og sett det i verk! 5 Da sto Esra opp og lot de øverste prestene og levittene og alle Israels høvdinger sverge på at de ville gjøre som det var sagt. Og de sverget på det.

6 Så gikk Esra bort fra plassen foran Guds hus, og han gikk inn i Johanans, Eljasjibs sønns kammer. Da han var kommet dit, kunne han verken ete eller drikke, så dypt sørget han over utroskapen hos dem som var kommet hjem. 7 Deretter sendte de ut en melding i Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet hjem, at de skulle samles i Jerusalem. 8 Den som ikke kom innen tre dager, slik som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulle få alt sitt gods bannlyst, og han selv skulle bli utelukket fra de hjemkomnes menighet.

9 Og alle Judas og Benjamins menn samlet seg i Jerusalem innen tre dager var gått. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og på grunn av regnbygene. 10 Da sto presten Esra opp og sa til dem: Dere har vært troløse og tatt fremmede kvinner til koner. Dermed har dere økt Israels skyld. s11 Så bekjenn det nå for Herren, fedrenes Gud, og gjør hans vilje! Skill dere fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinnene! 12 Da svarte hele folket og sa med høy røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige til å gjøre. 13 Men folket er tallrikt, og nå er det regntid, så vi er ikke i stand til å stå her ute. Dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to. For det er mange av oss som har syndet i denne saken. 14 La derfor høvdingene våre handle på hele folkets vegne. Og la alle dem i byene våre som har tatt fremmede kvinner til koner, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne saken er avgjort. s

15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte seg imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem. 16 De som var kommet hjem fra fangenskapet, gjorde da som det ble sagt. De valgte presten Esra og noen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn. De trådte sammen på den første dagen i den tiende måneden for å granske saken. 17 Og de ble ferdige med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til koner, til den første dagen i den første måneden.

De som hadde giftet seg med hedenske kvinner

18 Blant prestenes sønner fant de noen som hadde tatt fremmede kvinner til koner. Det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma’aseja og Elieser og Jarib og Gedalja. 19 De ga sin hånd på at de ville sende fra seg disse sine koner, og ofre en vær av buskapen som skyldoffer for den skyld de hadde pådratt seg. 20 Av Immers barn var det Hanani og Sebadja. 21 Av Harims barn var det Ma’aseja og Elia og Sjemaja og Jehiel og Ussia. 22 Av Pasjhurs barn var det Eljoenai, Ma’aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa. 23 Av levittene var det Josabad og Sjime’i og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser. 24 Av sangerne var det Eljasjib. Av dørvokterne var det Sjallum og Telem og Uri. 25 Av Israel ellers var det: Av Parosjs barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja. 26 Av Elams barn var det: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia. 27 Av Sattus barn var det: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa. 28 Av Bebais barn var det Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai. 29 Av Banis barn var det Mesjullam, Malluk og Adaja og Jasjub og Sjeal og Jeremot. 30 Av Pahat-Moabs barn var det Adna og Kelal, Benaja, Ma’aseja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse. 31 Videre av Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Sjemaja, Simeon, 32 Benjamin, Malluk og Sjemarja. 33 Av Hasjums barn var det Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjime’i. 34 Av Banis barn var det Ma’adai, Amram, Uel, 35 Benaja, Bedeja, Keluhi, 36 Vanja, Meremot, Eljasjib, 37 Mattanja, Mattenai, Ja’asu, 38 Bani, Binnui, Sjime’i, 39 Sjelemja, Natan, Adaja, 40 Maknadbai, Sjasjai, Sjarai, 41 Asarel, Sjelemja, Sjemarja, 42 Sjallum, Amarja og Josef. 43 Av Nebos barn var det Je’iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu, Joel og Benaja. 44 Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til koner, og blant dem var det noen som hadde fått barn.