Genesis 15

1 After these things the word of Jehovah came unto Abram in a vision, saying, Fear not, Abram: I am thy shield, and thy exceeding great reward.2 And Abram said, O Lord Jehovah, what wilt thou give me, seeing I go childless, and he that shall be possessor of my house is Eliezer of Damascus?3 And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.4 And, behold, the word of Jehovah came unto him, saying, This man shall not be thine heir; But he that shall come forth out of thine own bowels shall be thine heir.5 And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.6 And he believed in Jehovah; and he reckoned it to him for righteousness.7 And he said unto him, I am Jehovah that brought thee out of Ur of the Chaldees, to give thee this land to inherit it.8 And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?9 And he said unto him, Take me a heifer three years old, and a she-goat three years old, and a ram three years old, and a turtle-dove, and a young pigeon.10 And he took him all these, and divided them in the midst, and laid each half over against the other: but the birds divided he not.11 And the birds of prey came down upon the carcasses, and Abram drove them away.

12 And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, a horror of great darkness fell upon him.13 And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;14 and also that nation, whom they shall serve, will I judge: and afterward shall they come out with great substance.15 But thou shalt go to thy fathers in peace; thou shalt be buried in a good old age.16 And in the fourth generation they shall come hither again; for the iniquity of the Amorite is not yet full.17 And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.18 In that day Jehovah made a covenant with Abram, saying, Unto thy seed have I given this land, from the river of Egypt unto the great river, the river Euphrates:19 the Kenite, and the Kenizzite, and the Kadmonite,20 and the Hittite, and the Perizzite, and the Rephaim,21 and the Amorite, and the Canaanite, and the Girgashite, and the Jebusite.

1 Mosebok 15

Gud gjør en pakt med Abram

1 Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor. s

2 Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus. 3 Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg. 4 Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. 5 Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. ss6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. s

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom. 8 Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? 9 Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge. 10 Så hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. 11 Rovfugler slo ned på de døde kroppene, og Abram jaget dem bort.

12 Og det skjedde, da solen var ved å gå ned, at en dyp søvn falt over Abram. Se, redsel og et stort mørke kom over ham. 13 Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. s14 Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. s15 Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. s16 I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For ennå har ikke amorittene fylt sin ondskaps mål. s

17 Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. s18 Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, s19 kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, 20 hetittenes, ferisittenes og refa’ittenes, 21 amorittenes, kana’aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. s