Genesis 19
1 IT WAS evening when the two angels came to Sodom. Lot was sitting at Sodom’s [city] gate. Seeing them, Lot rose up to meet them and bowed to the ground.2 And he said, My lords, turn aside, I beg of you, into your servant’s house and spend the night and bathe your feet. Then you can arise early and go on your way. But they said, No, we will spend the night in the square.3 [Lot] entreated and urged them greatly until they yielded and [with him] entered his house. And he made them a dinner [with drinking] and had unleavened bread which he baked, and they ate.4 But before they lay down, the men of the city of Sodom, both young and old, all the men from every quarter, surrounded the house.5 And they called to Lot and said, Where are the men who came to you tonight? Bring them out to us, that we may know (be intimate with) them.6 And Lot went out of the door to the men and shut the door after him7 And said, I beg of you, my brothers, do not behave so wickedly.8 Look now, I have two daughters who are virgins; let me, I beg of you, bring them out to you, and you can do as you please with them. But only do nothing to these men, for they have come under the protection of my roof.9 But they said, Stand back! And they said, This fellow came in to live here temporarily, and now he presumes to be [our] judge! Now we will deal worse with you than with them. So they rushed at and pressed violently against Lot and came close to breaking down the door.10 But the men [the angels] reached out and pulled Lot into the house to them and shut the door after him.11 And they struck the men who were at the door of the house with blindness [which dazzled them], from the youths to the old men, so that they wearied themselves [groping] to find the door.12 And the [two] men asked Lot, Have you any others here--sons-in-law or your sons or your daughters? Whomever you have in the city, bring them out of this place,13 For we will spoil and destroy [Sodom]; for the outcry and shriek against its people has grown great before the Lord, and He has sent us to destroy it.14 And Lot went out and spoke to his sons-in-law, who were to marry his daughters, and said, Up, get out of this place, for the Lord will spoil and destroy this city! But he seemed to his sons-in-law to be [only] joking.15 When morning came, the angels urged Lot to hurry, saying, Arise, take your wife and two daughters who are here [and be off], lest you [too] be consumed and swept away in the iniquity and punishment of the city.16 But while he lingered, the men seized him and his wife and his two daughters by the hand, for the Lord was merciful to him; and they brought him forth and set him outside the city and left him there.17 And when they had brought them forth, they said, Escape for your life! Do not look behind you or stop anywhere in the whole valley; escape to the mountains [of Moab], lest you be consumed.18 And Lot said to them, Oh, not that, my lords!19 Behold now, your servant has found favor in your sight, and you have magnified your kindness and mercy to me in saving my life; but I cannot escape to the mountains, lest the evil overtake me, and I die.20 See now yonder city; it is near enough to flee to, and it is a little one. Oh, let me escape to it! Is it not a little one? And my life will be saved!21 And [the angel] said to him, See, I have yielded to your entreaty concerning this thing also; I will not destroy this city of which you have spoken.22 Make haste and take refuge there, for I cannot do anything until you arrive there. Therefore the name of the city was called Zoar [little].23 The sun had risen over the earth when Lot entered Zoar.24 Then the Lord rained on Sodom and on Gomorrah brimstone and fire from the Lord out of the heavens.25 He overthrew, destroyed, and ended those cities, and all the valley and all the inhabitants of the cities, and what grew on the ground.26 But [Lot’s] wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.27 Abraham went up early the next morning to the place where he [only the day before] had stood before the Lord.28 And he looked toward Sodom and Gomorrah, and toward all the land of the valley, and saw, and behold, the smoke of the country went up like the smoke of a furnace.29 When God ravaged and destroyed the cities of the plain [of Siddim], He [earnestly] remembered Abraham [imprinted and fixed him indelibly on His mind], and He sent Lot out of the midst of the overthrow when He overthrew the cities where Lot lived.30 And Lot went up out of Zoar and dwelt in the mountain, and his two daughters with him, for he feared to dwell in Zoar; and he lived in a cave, he and his two daughters.31 The elder said to the younger, Our father is aging, and there is not a man on earth to live with us in the customary way.32 Come, let us make our father drunk with wine, and we will lie with him, so that we may preserve offspring (our race) through our father.33 And they made their father drunk with wine that night, and the older went in and lay with her father; and he was not aware of it when she lay down or when she arose.34 Then the next day the firstborn said to the younger, See here, I lay last night with my father; let us make him drunk with wine tonight also, and then you go in and lie with him, so that we may preserve offspring (our race) through our father.35 And they made their father drunk with wine again that night, and the younger arose and lay with him; and he was not aware of it when she lay down or when she arose.36 Thus both the daughters of Lot were with child by their father.37 The older bore a son, and named him Moab [of a father]; he is the father of the Moabites to this day.38 The younger also bore a son and named him Ben-ammi [son of my people]; he is the father of the Ammonites to this day.
1. Mosebok 19
Sodoma og Gomorra blir ødelagt
1 De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg og gikk imot dem, bøyde seg til jorden t 2 og sa: «Gode herrer, ta inn i huset til deres tjener, bli der i natt og vask føttene! Så kan dere stå tidlig opp i morgen og dra videre.» De svarte: «Nei, vi vil være ute på torget i natt.»
3 Men han nødde dem så sterkt at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et måltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.
4 Men før de hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hver eneste mann, og omringet huset.
5 De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!»t t
6 Lot gikk da ut i døren til dem, stengte den etter seg 7 og sa: «Kjære brødre, gjør ikke en slik ugjerning! 8 Jeg har jo to døtre som ingen mann har vært nær. La meg sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere lyster. Men disse mennene må dere ikke gjøre noe, siden de har funnet ly under mitt tak!» 9 Men de ropte: «Vekk med deg! Her kommer denne fremmedkaren og vil bo hos oss,» sa de, «og så vil han opptre som dommer! Nå vil vi bære oss verre at med deg enn med dem.» Så trengte de seg voldsomt inn på mannen, på Lot. De stormet mot døren for å bryte den sund. 10 Da strakte mennene hånden ut, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11 Så forvirret de synet på mennene utenfor døren, både på små og store; hvor mye de strevde, fant de ikke døren.t
12 Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, enten svigersønner, sønner eller døtre eller andre som hører deg til i byen, så skal du ta dem med deg bort herfra. 13 For nå skal vi ødelegge dette stedet, fordi et stort klagerop over folket er nådd opp til Herren. Han har sendt oss for å ødelegge byen.» t
14 Da gikk Lot ut og sa fra til svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. «Stå opp og kom dere bort fra dette stedet,» sa han; «for nå vil Herren ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde han drev gjøn med dem.
15 Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!» t
16 Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham.
17 Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!» 18 Men Lot svarte: «Å nei, min herre! 19 Du har jo vist godvilje mot din tjener. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; for da kunne ulykken nå meg, så jeg døde. 20 Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit; det er ikke store stedet. Kjære, la meg få flykte dit – byen er jo så liten – så jeg kan berge livet!» 21 Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil i dette også; jeg skal ikke ødelegge den byen du nevner.
22 Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet fram.» – Derfor heter byen Soar.t
23 Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar. 24 Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen. t 25 Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken.
26 Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.t
27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 28 Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at røk veltet opp fra landet, som røken fra en smelteovn.
29 Slik gikk det til at Gud kom Abraham i hu da han ødela byene på sletten. Han førte Lot midt ut av ødeleggelsen, som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.Lots døtre
30 Fra Soar drog Lot opp i fjellet og slo seg ned der sammen med sine to døtre; for han torde ikke bli i Soar. Så bodde de i en fjellhule, han og de to døtrene. 31 Den eldste datteren sa da til den yngste: «Far er gammel, og det fins ikke en mann her i landet som kan ha omgang med oss på vanlig vis. 32 Kom, la oss gi far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!» t 33 Samme kveld skjenket de sin far vin, og den eldste gikk og la seg hos faren. Han merket ikke at hun la seg, og heller ikke at hun stod opp. 34 Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør her, i natt lå jeg med far. Nå gir vi ham vin å drikke i kveld også. Gå inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!» 35 De skjenket sin far vin den kvelden også, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket ikke at hun la seg, og heller ikke at hun stod opp. 36 Nå skulle begge Lots døtre ha barn med sin far. 37 Den eldste fikk en sønn og kalte ham Moab. Fra ham stammer moabittene, som ennå er til. 38 Den yngste fikk også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, som ennå er til.