Genesis 19

1 And the two angels came to Sodom at even; and Lot sat in the gate of Sodom: and Lot saw them, and rose up to meet them; and he bowed himself with his face to the earth;2 and he said, Behold now, my lords, turn aside, I pray you, into your servant’s house, and tarry all night, and wash your feet, and ye shall rise up early, and go on your way. And they said, Nay; but we will abide in the street all night.3 And he urged them greatly; and they turned in unto him, and entered into his house; and he made them a feast, and did bake unleavened bread, and they did eat.4 But before they lay down, the men of the city, even the men of Sodom, compassed the house round, both young and old, all the people from every quarter;5 and they called unto Lot, and said unto him, Where are the men that came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.6 And Lot went out unto them to the door, and shut the door after him.7 And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.8 Behold now, I have two daughters that have not known man; let me, I pray you, bring them out unto you, and do ye to them as is good in your eyes: only unto these men do nothing, forasmuch as they are come under the shadow of my roof.9 And they said, Stand back. And they said, This one fellow came in to sojourn, and he will needs be a judge: now will we deal worse with thee, than with them. And they pressed sore upon the man, even Lot, and drew near to break the door.10 But the men put forth their hand, and brought Lot into the house to them, and shut to the door.11 And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.

12 And the men said unto Lot, Hast thou here any besides? son-in-law, and thy sons, and thy daughters, and whomsoever thou hast in the city, bring them out of the place:13 for we will destroy this place, because the cry of them is waxed great before Jehovah: and Jehovah hath sent us to destroy it.14 And Lot went out, and spake unto his sons-in-law, who married his daughters, and said, Up, get you out of this place; for Jehovah will destroy the city. But he seemed unto his sons-in-law as one that mocked.15 And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters that are here, lest thou be consumed in the iniquity of the city.16 But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him; and they brought him forth, and set him without the city.17 And it came to pass, when they had brought them forth abroad, that he said, Escape for thy life; look not behind thee, neither stay thou in all the Plain; escape to the mountain, lest thou be consumed.18 And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:19 behold now, thy servant hath found favor in thy sight, and thou hast magnified thy lovingkindness, which thou hast showed unto me in saving my life; and I cannot escape to the mountain, lest evil overtake me, and I die:20 behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one. Oh let me escape thither (is it not a little one?), and my soul shall live.21 And he said unto him, See, I have accepted thee concerning this thing also, that I will not overthrow the city of which thou hast spoken.22 Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.

23 The sun was risen upon the earth when Lot came unto Zoar.24 Then Jehovah rained upon Sodom and upon Gomorrah brimstone and fire from Jehovah out of heaven;25 and he overthrew those cities, and all the Plain, and all the inhabitants of the cities, and that which grew upon the ground.26 But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.27 And Abraham gat up early in the morning to the place where he had stood before Jehovah:28 and he looked toward Sodom and Gomorrah, and toward all the land of the Plain, and beheld, and, lo, the smoke of the land went up as the smoke of a furnace.

29 And it came to pass, when God destroyed the cities of the Plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.

30 And Lot went up out of Zoar, and dwelt in the mountain, and his two daughters with him; for he feared to dwell in Zoar: and he dwelt in a cave, he and his two daughters.31 And the first-born said unto the younger, Our father is old, and there is not a man in the earth to come in unto us after the manner of all the earth:32 come, let us make our father drink wine, and we will lie with him, that we may preserve seed of our father.33 And they made their father drink wine that night: and the first-born went in, and lay with her father; and he knew not when she lay down, nor when she arose.34 And it came to pass on the morrow, that the first-born said unto the younger, Behold, I lay yesternight with my father: let us make him drink wine this night also; and go thou in, and lie with him, that we may preserve seed of our father.35 And they made their father drink wine that night also: and the younger arose, and lay with him; and he knew not when she lay down, nor when she arose.36 Thus were both the daughters of Lot with child by their father.37 And the first-born bare a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites unto this day.38 And the younger, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

1 Mosebok 19

Engler berger Lot og familien hans

1 De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde seg med ansiktet mot jorden s2 og sa: Gode herrer, jeg ber dere, legg veien om deres tjeners hus. Bli der i natt og vask føttene. Så kan dere stå tidlig opp i morgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten i natt. s3 Men han nødde dem sterkt, og de tok inn hos ham. Da de kom inn i huset, gjorde han i stand et måltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.

4 Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. 5 De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem. s6 Lot gikk da ut til dem i inngangen og stengte døren etter seg 7 og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør da ikke det som ondt er! 8 Se, jeg har to døtre som ingen mann har vært nær. La meg få sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem hva dere finner for godt. Gjør bare ikke disse mennene noe, siden de har funnet ly under mitt tak. 9 Men de sa: Gå vekk! Og så sa de: Denne ene mannen er kommet for å bo som fremmed her, og så opptrer han bestandig som dommer! Nå vil vi fare verre med deg enn med dem. Så trengte de voldsomt inn på mannen - på Lot, og stormet fram for å sprenge døren. s10 Da strakte mennene hånden ut, de tok Lot inn til seg i huset og stengte døren. 11 Og folket som var utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves strevde for å finne inngangen. s

12 Da sa mennene til Lot: Har du ennå noen her - svigersønner, sønner eller døtre eller hvem du ellers har i byen - så før dem bort herfra! 13 For nå skal vi ødelegge dette stedet, fordi klageropet mot dem er stort for Herrens åsyn, og Herren har sendt oss for å ødelegge det. s14 Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: Stå opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil nå ødelegge byen. Men svigersønnene tenkte at han drev gjøn.

15 Da nå morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort på grunn av ondskapen her i byen! s16 Men da han nølte, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de førte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen.

17 Da de nå hadde ført dem utenfor byen, sa den ene: Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke noe sted på hele sletten. Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort! 18 Men Lot sa til dem: Å nei, Herre! 19 Se, nå har din tjener funnet nåde for dine øyne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved å berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til å flykte opp i fjellene uten at ulykken kan nå meg så jeg dør. 20 Se, byen der borte er nær nok å flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg få flykte dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet! 21 Da sa han til ham: Se, også i dette har jeg hørt deg. Jeg skal ikke ødelegge den byen du har talt om. 22 Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor har byen fått navnet Soar*. s

Herren ødelegger Sodoma og Gomorra

23 Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.

24 Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. ss25 Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.

26 Men Lots kone, som fulgte etter ham, så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte. s

27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn, 28 og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.

29 Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i. s

Lot og døtrene hans

30 Lot dro så ut fra Soar, opp i fjellene, og ble boende der, og hans to døtre med ham. For han var redd for å bli i Soar. Han bodde i en berghule, han og hans to døtre. 31 Da sa den førstefødte til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann her som kan gå inn til oss etter all verdens vis. 32 Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, slik at vi kan holde ætten i live ved vår far. s33 Samme natt ga de sin far vin å drikke, og den eldste gikk inn og la seg hos sin far. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 34 Dagen etter sa så den eldste til den yngste: Se, i natt lå jeg hos min far. La oss også denne natt gi ham vin å drikke. Gå så du inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far. 35 Så ga de også denne natten sin far vin å drikke, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 36 Slik ble begge Lots døtre med barn ved sin far. 37 Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som er til den dag i dag. 38 Den yngste fødte også en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som også er til den dag i dag.